Brenn ikke brev fra de døde
du vil svømme i elven hvor din elskede druknet seg
du vil kurtiseres av soldaten som voldtok din mor
du vil kreve lønn av politikeren som stjal familiegodset
du vil være stjerne i filmen som lyver om din bror
du sa til meg: hva skal være de dødes rett?
har ikke de levende mer rett til å leve?
du puster gjengangerne til side
og sier måpende:
«Upps, Anders, vi har visst tråkket i historien»
hvordan skraper du det av skoene?
Så perjurerer du frivillig
der torturisten tvinger din søster til å påta seg ansvaret
du vil aldri føle deg hjemme i verden
likevel bygger du villaer med utsikt mot havet
I århundrer og årtusener bygget vi fremtiden
et annet menneske ser ut gjennom øynene dine
allikevel har du ikke lært annet på skolen
enn den enkleste malen å lese verden med
du sier du ikke har tid til å hate
men vet lite om å holde fast med sprukne negler
mens jorden smuldrer
du vil aldri føle deg hjemme i verden
ingen vil
men brenn ikke brev fra de døde
Eva Maria Loys
Slå på automatisk oppdatering av kommentarer