Da, Nå, Snart..

Fra Norske Dikt
Hopp til navigeringHopp til søk

Skyggen legger seg over stedet du forlot
Jeg ser fremover med falmet mot
Mitt sinn er plaget av en ny tomhet
Du førte mitt hjerte med en slik ondhet

Du tok mine tanker, følelser og ord
Regnet faller, dråpene klynker i kor
En vind rev vekk løfter du meg ga
Din sannhet så falmet, jeg ikke lenger vil ha

Men i det fjerne treffer solens stråle
En fager blomst som alt kan tåle
Blandt tidsler og ugress hun seg brer
Mot det som var, hun snur seg og ler

Skriv noe positivt og fornuftig
Alle fornuftige kommentarer er varmt velkommne her på Norske Dikt. Dersom De ikke er hypp på å skrive anonymt kan De registrere Dem og/eller logge inn. Det er ekstra gratis.