De døde, de må glemmes

Jeg satt her helt alene
På rommet mitt en natt.
Jeg følte meg så ensom
Her i den store sengen jeg satt.

Ingen mennesker har fått sett,
Hva tap har gjort med meg.
Jeg har nå grått i flere måneder,
Alle tårene for deg.

Lykken har forsvunnet,
Ingen latter har blitt hørt.
Jeg føler meg alene.
Du mitt hjerte kraftig har berørt.

Alle smiler til meg,
De ser ikke til mitt savn.
De tenker ikke over at jeg
Aldri får holde deg i min favn.

Bare den som har elsket
Vet om avskjedens bitre smerte.
Når den første bølgen av ensomhet
Skyller igjennom ditt hjerte.

Vi hadde våre uenigheter,
Men fikk alltid skværet opp.
Nå har jeg ingen å snakke med
For ditt hjerte stoppet opp.

Jeg elsket deg, for du forsto.
Jeg elsket deg, for deg.
Jeg drømte om et evig liv,
Sammen du og jeg.

Livet må gå videre,
De døde, de må glemmes.
Men jeg vil aldri klare det,
Jeg lar bare minnene gjemmes...

Cla 02

av Tullerose (ris og ros)

Sorter etter dato Sorter etter poeng

Slå på automatisk oppdatering av kommentarer

Du ignorerer forfatteren av denne kommentaren

Vis kommentar | Behandle ignoreringsliste

Anonym feiging (0cd7bbd933)

for 6 timer 38 minutter siden

Poeng 0

Hei. Jeg forsøker å finne ut hvem som har skrevet dette, og blir glad for hjelp. Det femte verset kjenner jeg godt fra før, men i annen kontekst.

Vennlig hilsen Kristin

Permanent lenke | Svar

Du ignorerer forfatteren av denne kommentaren

Vis kommentar | Behandle ignoreringsliste

Anonym feiging (0cd7bbd933)

for 6 timer 33 minutter siden

Poeng 0

Det er jeg som har lagt inn spørsmålet angående dette diktet. Men for ikke å være en "Anonym feiging" er det vel på sin plass å rette opp skaden, ved å signere med fullt navn ;-)

Vennlig hilsen Gunn-Kristin Tollefsen

Permanent lenke | Svar

Skriv noe positivt og fornuftig

Alle fornuftige kommentarer er varmt velkommne her på Norske Dikt. Dersom De ikke er hypp på å skrive anonymt kan De registrere Dem og/eller logge inn. Det er ekstra gratis.