Dialogen er død, demokratiet lever

Fra Norske Dikt
Hopp til navigeringHopp til søk

Hvis han er veivisende uenig
Så må hans sjel være pestbefengt.
For tingenes tilstand er en bred elv,
Og jeg vet best hvilken vei den renner.

For alle vet at normalitet
Er viktigere enn moralitet-
Det passende er trafikkens flyt,
Mens det egnede er hjernens oppkok.

Å kysse mengdens fotspor, det er folkestyre.
Sykdommen er vårt fiendebilde-
Svulsten er vårt liv. La meg aldri våkne
På en benk i fremmede skygger.

Ei tror vi at sinnet har zenith og nadir.
Ei tror vi at last kan belyses av røntgen.
Vår samvittighet er lagt ut på markedet,
Vi følger seierherrenes inntog.

Jeg finner mitt hjem her og nå
Ved å løpe med dresserte hunder,
Og vil jeg noe, må jeg bare
Sørge for å bli den første til å gjø.

Jeg sover bra, sier jeg, stort sett.
Jeg bærer en fjær avsindig tung.
Lydløst knekker den min friske ryggrad.
Bare hat meg ikke, ikke støt meg bort.

Eva Maria Loys


Ris, ros og synspunkter
Norske Dikt welcomes all comments. If you do not want to be anonymous, register or log in. It is free.