En natt
Fra Norske Dikt
Hopp til navigeringHopp til søkI en natt så klar og kald, av en ung og tapper mor,
i en krybbe i en stall, fødtes håpet til vår jord.
Så umerkelig, så stille, byens gater helt forlatt.
Ingen opptog for den lille, lyset kom en vinternatt.
Gjeterne satt rundt sin grue, skremtes opp av lys og lyd.
Himlen sto i veldig lue, engler sang om fred men fryd:
Ikke frykt, vær ikke redd, Gud er kommet til vår jord.
Nå i natt var det det skjedde, gå til barnet og hans mor.
I det stille til de små, bringer Jesus håp om fred,
og han kommer da som nå fra sin himmel til oss ned.
Julenatt med lys og glede, minner oss om Gud som kom.
Evig er han her tilstede, nå står grav og krybbe tom.