Flammende sverd
Fra Norske Dikt
Hopp til navigeringHopp til søkJeg var uskyldens potensial
og ble menneske når jeg lærte,
jeg fødtes i det jeg ble revet bort
og våknet til nag
så trakk jeg et flammende sverd fra magen
og voktet Edens port,
jeg så freden
og forsto av instinkt
mens Melkeveien spinner utenfor håndsvidde
sverd som fortærer sjeler
åpn ikke din port
steng din stjerne
lukk deg i din utenomjordiske kropp
la meg gå blant menneskene
Eva Maria Loys
Slå på automatisk oppdatering av kommentarer
Anonym feiging (6f498e7abf)
Permanent lenke |
Anonym feiging (6f498e7abf)
Permanent lenke |
Anonym feiging (6f498e7abf)
Permanent lenke |
Anonym feiging (6f498e7abf)
Permanent lenke |
Anonym feiging (6f498e7abf)
Permanent lenke |