Flammende sverd

Fra Norske Dikt
Hopp til navigeringHopp til søk

Jeg var uskyldens potensial
og ble menneske når jeg lærte,
jeg fødtes i det jeg ble revet bort
og våknet til nag

så trakk jeg et flammende sverd fra magen
og voktet Edens port,
jeg så freden
og forsto av instinkt

mens Melkeveien spinner utenfor håndsvidde

sverd som fortærer sjeler
åpn ikke din port
steng din stjerne
lukk deg i din utenomjordiske kropp

la meg gå blant menneskene

Eva Maria Loys


Ris, ros og synspunkter
Norske Dikt welcomes all comments. If you do not want to be anonymous, register or log in. It is free.