Flammende sverd

Fra Norske Dikt
Hopp til navigeringHopp til søk

Jeg var uskyldens potensial
og ble menneske når jeg lærte,
jeg fødtes i det jeg ble revet bort
og våknet til nag

så trakk jeg et flammende sverd fra magen
og voktet Edens port,
jeg så freden
og forsto av instinkt

mens Melkeveien spinner utenfor håndsvidde

sverd som fortærer sjeler
åpn ikke din port
steng din stjerne
lukk deg i din utenomjordiske kropp

la meg gå blant menneskene

Eva Maria Loys

Skriv noe positivt og fornuftig
Alle fornuftige kommentarer er varmt velkommne her på Norske Dikt. Dersom De ikke er hypp på å skrive anonymt kan De registrere Dem og/eller logge inn. Det er ekstra gratis.