Hør, menneske

Fra Norske Dikt
Hopp til navigeringHopp til søk

"Der midnattssolen aldri skinner"

Hør, menneske —
Du iler i din søken, fremad, fremad, fremad!
Er du blind for det som ligger bak?
— det som lurer knugende der akter
når du efter nye horisonter jakter.

Hør! La dig ikke blende. Spør dig selv:
Med hvilket øye mon jeg skimter lyset?
Og i hvilken ende av hvilken tunnel?
Når du mot himlens tindrende stjerner myser

gjør du klokt å legge dig på minne:
Selv i trange juv og revner dunkle,
ja selv der midnattssolen aldri skinner,
fins andre lys som like prektig funkler.

- R. Andorsen, «Tanker fra et sted uten håp eller ønske om fastlandsforbindelse», Rognkjeks Forlag, 1967.