Harald Haarfagre.
Dei segjer der vest
paa Karmsund-Leid,
der Haarfagre sov i sin Haug,
at bryt seg i Storm
Havet mot Land
med Dunder og ylande Draug,
daa vaknar Gamlingen,
reiser seg upp
og skodar kringum seg vidt;
og Auga logar
lik kvasse Eld,
som der han stend
i den myrke Kveld
og ser yver Landet sitt.
Og daa det er,
at møtest det tvo,
so spør den eine
den andre som so:
"Heve du set han Harald blunka?"
Naar Baara velt seg
fraa framand Strand
med Tore-Dyn
imot Noregs Rand
og brøyter Skum-Veg
til Sund og Vik
og straar yver Strender
Vrak og Lik,
- daa stig han,
Nordmanna-Storegut,
i Brynje-Bunad
or Haugen ut
og skodar yver
si Heimsens Bygd,
um Kollarne stend
med si gamla Trygd,
og ser seg ikring,
um det inkje er so,
at enno ligg Noreg
fritt yver Sjo,
og røyner etter,
um Landsens Menn
stend burtmed Varde
paa Vakthald enn;
- daa er det, dei ser han Harald blunka.
Men kjem det ei Tid
daa Noregs Folk
kysser paa Hand
og takkar fyr Svolk,
og gløymer det,
som det eingong var
og hugsar kje paa,
det var skapt til Kar,
og let seg nøra
med Vanvyrd og Svik,
og bed til Sjaund
fyr sitt eige Lik,
- daa ser dei kje meir han Harald blunka.
Og du, som er
av vaart eige Lag,
du, som liver
i Noreg idag:
heve du set han Harald blunka?
- av Per Sivle.
Slå på automatisk oppdatering av kommentarer