Havet

Fra Norske Dikt
Hopp til navigeringHopp til søk

Jeg gikk sakte ned mot havet.
Lukten av saltvann kilte i nesen og småe sandkorn gnagde mellom tærne.
Vinden blåste alle mine sorger av skuldrene mine.
Jeg kunne endelig puste.
Jeg ville ikke puste.
Eller ville jeg puste?
Vannet fylte seg i lungene da jeg pustet inn.
Jeg var i havet, å nå der jeg hører hjemme.


Skriv noe positivt og fornuftig
Alle fornuftige kommentarer er varmt velkommne her på Norske Dikt. Dersom De ikke er hypp på å skrive anonymt kan De registrere Dem og/eller logge inn. Det er ekstra gratis.