Jeg blir ikke skyete

Fra Norske Dikt
Hopp til navigeringHopp til søk

Sola skinner sterkt og sølepytten tørker,
dråpen stiger opp som dis og blir skyete,
alt som ikke bindes fast av løv og røtter
forsvinner i tåken, oppløst av stjernelys.

Kom, kom hit, min vakre! Du er roten min og
du er løvverket mitt, du griper tak i meg.
Fly, fly fra hånden min, lille marihøne!
Du er minnet mitt. Jeg blir ikke skyete.

Vet ikke om det er sant, men jeg later som.
Vi kjører sammen i en drosje, rundt og rundt.
Byen sirkulerer. Når går du av? Jeg smiler.
Det falske lyset gjør konturene vakre.

Når sola bryter fram får vi vite om alt.
Da får vi vite om månelyset var sant.
Kom, kom hit, min kjære! Mitt indre oppløses
av begjæret. Fly lenge, lille blomsterinsekt.

Eva Maria Loys

Skriv noe positivt og fornuftig
Alle fornuftige kommentarer er varmt velkommne her på Norske Dikt. Dersom De ikke er hypp på å skrive anonymt kan De registrere Dem og/eller logge inn. Det er ekstra gratis.