Jens Bjørneboe
Jens Ingvald Bjørneboe (født 9. oktober 1920 i Kristiansand, død 9. mai på 1976 på Veierland) var en norsk forfatter, samfunnsdebatt og pedagog som markerte seg som en av de sterkeste og mest markante stemmene i norsk etterkrigstid. Bjørneboe var en mangesidig skribent som profilerte seg med sine essays og samfunnskritiske littertaur. Blandt hans verker er de største Jonas (1955), Uten en tråd (1966), Haiene (1974) samt trilogien Bestialitens historie, som består av bøkene Frihetens øyeblikk (1966), Kruttårnet (1969) & Stillheten (1973).
For Uten en tråd så ble han stilt til retten og dømt av Høyesterett for å ha framstilt pornografiske materiale. I motsetning til sin forgjenger Agnar Mykle (1915-1994) som led en lignende skjebne, så var rettsaken mfor Bjørneboe en triumf på tross av at han ble dømt. Samfunnsdebattanten Bjørneboe fikk muligheten til å harsjelere med rettsprosessen og dommerne foran hele det nasjonale pressekorpset, og påpekte underveis i sine essays hykleriet og moralismen som han mente var innebygd i det norske rettsvesnet.
Bjørneboe var en lidenskapelig anarkist, og anså den mennesklige friheten til anderledestenkning og selvstendighet som den største verdien, og det absolutt nødvendige for at mennesket skulle kunne leve i fred. Han kritiserte alle former for autoriteter, fra kristenmoralister og avholdsfolk til totalitære regimer, nazister og kommunister, skole-, helse- og rettsvesen, norsk språkpolitikk og vestlig imperialisme.
Torgersen-saken[rediger]
Som journalist så var hans største sak den såkalte "Torgersen-saken", hvor Fredrik Fasting Torgersen ble funnet skyldig i mordet på 16 år gamle Rigmor Johnsen i 1957. Bjørneboe utga på 1970-tallet flere essays der han gikk ut mot påtalemyndigheten, og insisterte på at det var begått et justismord mot Torgersen. Dette hadde dog ingen effekt på Torgersens sak, som selv påsto framtill sin død i 2015 at han var uskyldig. I 2021 så ble begjøringen om å gjenoppta saken, som tidligere hadde blitt avvist syv ganger, endelig avslått. Dommen har derfor aldri blitt omgjort, og Torgersen er derfor den dag i ansett som den skyldige i saken.
Senere liv, død og ettermæle[rediger]
Bjørneboe var var manisk-depressiv og hadde store alkoholproblemer. Hans siste del av livet tilbrakte han på Veierland i Nøtterøy. Han tok livet sitt 9. mai 1976.
Han var i sin tid en stor inspirasjon for de revolusjonære trendene på 70-tallet, og inspirerer selv i dag nye generasjoner med ungdommer til opprør og selvstendig tenking. Hans utrettelige angrep mot autoriteter har gjort ham til et yndet symbol for revolusjonære stemmer, og hans polemiske skrifter har gjort at han står høyt i kurs hos mange kommentatorerer i Norge.