Juli

Fra Norske Dikt
Hopp til navigeringHopp til søk

Barnas smil er som godteri for øynene
De leker og lever sammen løgnene
til mor som har et hjerte i mange biter
og som alltid må skjule at hun sliter


Smerten bygger seg truende opp
som et mørke som sprer seg i min kropp
Jeg roper og trygler for å stoppe det
Men det er ikke lenger jeg som styrer hodet


Disse dagene skal være glede og fri
Men tankene tvinger meg til å forbli
I vonde mørke minner som er godt gjemt
og som lille meg håpet at også var glemt


Det styrer meg som om jeg var i et røft hav
og kapteinen er blind, stum, døv og lav
Jeg ser ikke over kanten og vet ikke hvor jeg er på vei
Livet kaster meg til rundt og driter fullstendig i meg
Hvordan ta kontrollen når tankene er svarte
når alt det gode svinner hen og jeg kun holder på det sarte
Jeg ødelegger alt rundt med likevel
Så kanskje jeg bare burde ta farvel


Så kan barna leve med lykke, håp og glede
Uten min svarte tåke som kveler alle til stede
Jeg kaster en mørk skygge over alt
uten meg ville det ikke lenger vært skygger og kaldt



Ris, ros og synspunkter
Norske Dikt welcomes all comments. If you do not want to be anonymous, register or log in. It is free.