KONG VINTER!
Du triumferer nå!
Sitter der på din ruvende trone av is og sne,
med tindrende kalde øyne blå.
Flekker kritthvite tenner og skuer fornøyd ned
Ned på fortapte sjeler som ikke aner sine arme råd
Hutrende, pakket inn i alskens klær,
Med nevene hytter de mot din himmel klar å blå
Jaller ut sin lengsel under snetunge trær
lengtende etter å strekke hånden opp mot himmelhvelv
atter kunne føle på de spede varme strålers glød
fra en du frykter mer enn livet selv
han som vil sende deg tilbake til din grotte mørk og død
Du tror du kanskje har seiret stort nå som ditt verk er fullbrakt?
du svinger ditt septer av frost og krystaller,
Ingen som skal kunne rokke ved din ukuelige makt?
Ti! her sitter jeg til evigheten faller!
Dog vet du at ditt presidium kun er en visitt
Dine vegger vil på ny revne og din trone smelte,
når regn av ild slår ned på dine arkader av hvitt.
Slå om deg din kappe og flykte, se ditt livsverk atter velte.
Det siste du vil se bak tårer kalde,
før du kryper ned i ditt ynkelige abyss
Er en flom av blomsterfeer og våralver
Som kjæler jordens overflate med sommerlige kyss
Bli der nede! Vi skal forsegle din skjebne med lås og slå,
ditt spede forsøk var intet mer enn et blunder.
Slikk dine sår, sov gjerne om du må,
Her oppe skal vi igjen feire vårens vidunder!
Slå på automatisk oppdatering av kommentarer