KONG VINTER!

Fra Norske Dikt
Hopp til navigeringHopp til søk

Du triumferer nå!

Sitter der på din ruvende trone av is og sne,

med tindrende kalde øyne blå.

Flekker kritthvite tenner og skuer fornøyd ned


Ned på fortapte sjeler som ikke aner sine arme råd

Hutrende, pakket inn i alskens klær,

Med nevene hytter de mot din himmel klar å blå

Jaller ut sin lengsel under snetunge trær


lengtende etter å strekke hånden opp mot himmelhvelv

atter kunne føle på de spede varme strålers glød

fra en du frykter mer enn livet selv

han som vil sende deg tilbake til din grotte mørk og død


Du tror du kanskje har seiret stort nå som ditt verk er fullbrakt?

du svinger ditt septer av frost og krystaller,

Ingen som skal kunne rokke ved din ukuelige makt?

Ti! her sitter jeg til evigheten faller!


Dog vet du at ditt presidium kun er en visitt

Dine vegger vil på ny revne og din trone smelte,

når regn av ild slår ned på dine arkader av hvitt.

Slå om deg din kappe og flykte, se ditt livsverk atter velte.


Det siste du vil se bak tårer kalde,

før du kryper ned i ditt ynkelige abyss

Er en flom av blomsterfeer og våralver

Som kjæler jordens overflate med sommerlige kyss


Bli der nede! Vi skal forsegle din skjebne med lås og slå,

ditt spede forsøk var intet mer enn et blunder.

Slikk dine sår, sov gjerne om du må,

Her oppe skal vi igjen feire vårens vidunder!