Kategoridiskusjon:Riegrot

                JEG ER EN LITEN KANARIGUL,SOM BOR I ET LITE BUR.
                TENK OM JEG FIKK KOMME UT OG OPP I LUFTEN TA EN TUR.
                HER SITTER JEG FRA MORGEN TIL KVELD
                DET ER TRIST SELV OM JEG FÅR GODT STELL.
                JEG DRØMMER STADIG OM Å KUNNE FÅ SVEVE OPPE I DET BLÅ,
                OG KANSKJE JEG DER NOEN KANARI VENNER VILLE FÅ.
                MEN DE MULIGHETENE SER JEG PÅ SOM VELDIG SMÅ,
                JEG MÅ NOK RESTEN AV LIVET PÅ DENNE KVISTEN STÅ.
                MEN DRØMMENE GJØR MEG LITT LETTERE TIL SINN,
                DET ER SOM OM SOLEN DA TITTER INN.
                I MIN BARNDOM STO JEG UTSTILT I EN BUTIKK,
                OG FRA MINE VENNERS BUR HØRTES SKJØNN MUSIKK.
                DAGENE HER BLIR UENDELIG LANGE OG TRISTE,
                SÅ NOEN GANGER ØNSKER JEG MITT LIV VIL MISTE.
                NOEN GANGER JEG UT PÅ TERRASSEN HAR BLITT SATT,
                DET ER DE FÅ LYKKELIGE ØYEBLIKK JEG HAR HATT.
                DA SER JEG ALLE DE SOM NEDE PÅ GATEN GÅR,
                JEG ROPER OG SKRIKER MEN DET ER INGEN SOM FORSTÅR.
                HVIS NOEN DER NEDE HADDE FORSTÅT HVA JEG HAR Å SI,
                VILLE DE GJORDT ALT DE KUNNE FOR A FÅ SATT MEG FRI.
                ALT DETTE SOM HER ER SKREVET OG LIGGET PÅ MITT HJERTE,
                HAR JEG HAKKET UT I BUNNEN AV MITT BUR MED STOR SMERTE.
                HÅPER NOEN I FREMTIDEN VIL TYDE DET SOM SKREVET STÅR,
                OG AT DE DA VIL GJØRE ALT SÅ VI KANARI FUGLER FRIHETEN FÅR.

                                    ERNST TORGEIR