Kjære, storetå!
Diktet "Kjære, storetå!"
Av Max Marius 7. juli 2014.
Kjære, storetå!
Du er både lys og grå.
Du skinner i all din prakt.
Blant tærne er det DU som har makt.
Jeg er så stolt av deg.
Å ta på deg går jeg aldri lei.
Du bukker og neier, ja tar en dans.
Deilig at du tråkket han på tærne, han Hans.
Deg kan man tøye og bøye grasalt.
Nå må ikke dette diktet bli fatalt.
Du var øm her om dagen.
Du hadde landet forkjært som Anette Sagen.
Men du reiste deg igjen, kjære storetå.
I deg har jeg alltid en å stole på.
Og det som er så fantastisk bra.
Det som gjør meg så ubeskrivelig glad.
Er at det finnes to av deg.
En på hver side av meg.
Tvillinger er dere nok ikke.
Uansett vil dere ikke fra foten rikke.
Godt er det. At dere er trygt plassert.
Uansett om eieren er tynn eller fet.
Når vepsen biter deg gjør det vondt som fy.
Og du må smøres inn med salve til morgengry.
Nå ble det ganske langt dette dikt.
Det er kanskje bare jeg som driver med slikt.
Men storetå, la meg nok en gang få takke.
For at du er min makker, at vi kan snakke.
For ikke mye er som deg her i verden.
Hvor ender dette dikt? Hvor går ferden?
Det går mot slutten, ikke mye mer å si.
Enn at med dere to og de andre åtte, blir det ti.
Kjære, storetå! Strekk deg så lang du er.
Uansett om du har sokker på eller ei, er du svær.
Jeg må bare si jeg er utrolig stolt av deg.
Glemmer ikke da du knuste hodet på en sei.
- av Maxmarioso (ris og ros)
<comments />
Slå på automatisk oppdatering av kommentarer