Kjærlighetsbrev til deg som lærer andres språk

Den dag du la bort kjente ord,

vittige svar og vis humor;

Å kjenne meg for alt jeg var

- nå skriver jeg et fremtidssvar

Å vite er nok for mer enn få;

Tross kostet ville du forstå

hva flauheten kunne by på -

tre sårbarhet på ydmykt strå

For tenker en og prater to,

så krympe ned i mine sko;

Man kan, men huske hva det sto

- hvilket slit, hvilket bry, det skal man tro!

Men når snø sakte smelter bort

står grunnmuren nok ferdiggjort;

og tunge steg blir lett som fjær,

tross våre skogers høye trær

Ja dine ord med feil som så

er mot min kjærleik bitte små;

dog prat lik snakk er upresise

- hjertet ditt kan alt bevise

Med tusen ord da kan en si

Hamsuns vakreste poesi;

men om dagene tvinges stum

er mitt ord å favne deg om

For ingen ord, tross en norsk så fin,

kan fatte følelser kjær som min

når du taler min søte melodi -

thank you for learning to speak like me