La jordene brenne

Fra Norske Dikt
Hopp til navigeringHopp til søk

Når fienden kommer
Brenner kongen jordene
For å redde kongeriket.

Jeg kan kle meg lite prangende,
Være stille, kjølig som skogen i mørket,
Trekke meg tilbake bak bøkene mine.

Mange kjære ting vil jeg ofre
Så øyet ditt ikke bestråler meg
Her jeg står rak foran deg.

Allikevel berøres jeg lett av nattsvermeren.
De golde markenes røyk etter brannen.

Huset ligger på et hemmelig sted.
Der gjemmer jeg min lille arv.
Min identitet er selve tidens gang.

I bøkene skrev jeg alt om oss.
Dag etter dag, kaldt og mørkt,
Men hjertet varmer og hodet brenner.

Svermerens celler deler seg uhemmet i svulsten.
Vingene hans la merker på kroppen.

Ild til kroppen!
La jordene brenne.
La huset stå.

Eva Maria Loys

Skriv noe positivt og fornuftig
Alle fornuftige kommentarer er varmt velkommne her på Norske Dikt. Dersom De ikke er hypp på å skrive anonymt kan De registrere Dem og/eller logge inn. Det er ekstra gratis.