Mørket er min venn

Fra Norske Dikt
Hopp til navigeringHopp til søk

Mørket er min venn
Mørket, min kjære venn, du har tatt alt fra meg.
Du gir knapt nok styrke til å bære din makt.
Når jeg er alene, går min daimon i meg
og han mater meg til meg selv, spiser av meg.

I dødens skygge er alle omriss skarpe.
Verdien av godt og ondt er tydeligere.
Hades lærer at handlinger har følger:
Ondskapens grøde er monotont meningsløst.

Intet når inn til mitt bittelille hjerte.
Sotens bedøvende frukt mater en rå drøm.
Laugh out loud, vær deg selv, det koster ingenting.
Alt flyter vekk som vann uten å slokke tørst,

Et sted på midten står løgnhalsen og skryter,
huier at han har grep om meg, eier Guds makt.
Jeg har kun ett liv til å avsløre hans svik.
Pass bedre på ditt navn enn på din egen kropp.

Jeg vil meditere over døden i dag.
Skyggene dekker meg, for mørket er min venn,
skjuler meg for voldsmenn, maktens konkubiner.
Jeg står opp, rer sengen, ofrer dis manibus.

Skriv noe positivt og fornuftig
Alle fornuftige kommentarer er varmt velkommne her på Norske Dikt. Dersom De ikke er hypp på å skrive anonymt kan De registrere Dem og/eller logge inn. Det er ekstra gratis.