Mannequin
Der ligger et stenk av sørgmodighet i
ditt smil, som du slår der og neier.
Du vet at ditt legemes linjer vil gi
din kjole en strålende seier.
Du ser at salongen er ytterst nervøs
for hvem der vel først av dem alle
får fatt i den deilige drøm i charmeuse,
som du om en stund må la falle.
Der blomstrer et dikt i ditt drømmende blikk,
et dikt om en dag du kan kjøre
i bil til den fornemme, store butikk
og skaffe dens chef litt å gjøre.
Din mann, som er konge av jern eller kull,
vil følge dig inn i salongen,
og alle vil hviske om hende, hvis gull
bestemmer la mode for sesongen.
Og hemmelig stryker du over ditt tøi
og kaller dig selv: Hennes Nåde.
Da våkner du påå: Det er bifallets støi,
og drømmene må ikke råde.
Og smilet blir hånlig. Du bøier dig lett
og går til de indre gemakker.
Der synker du ned på en tretaburet
blandt kjoler og bliuser og jakker.
Slå på automatisk oppdatering av kommentarer