Min mor konverserer med de døde

Fra Norske Dikt
Hopp til navigeringHopp til søk

Min mor konverserer med de døde, sakte
glir skyene over himmelen, som tanker
løsrevet fra en kropp, sola gir dem gullkant.
Før jeg blir et minne, før det vil jeg gjøre.

Veien strekkes øde foran busslyktene,
bak buskene tettner natten seg fløyelsmørkt.
Forlat meg ikke, når tiden er vår egen,
Våren vender og jeg husker barndommen min.

Oldemor gikk forbi falne fienders grav
hver kveld på veien til kirken på haugtoppen,
ba sine bønner for dem som en motstander -
oldemor levde fred, før hun låste porten.

Kirkegården ligger i vinterdisen på
Allehelgensdag, vi tenner lys på graven,
rydder gamle kranser, børster bort blomsterblad,
ber en stille bønn for det etterlengtede.

Min mor snakker til de døde, stille og sårt:
gjorde vi vel eller skuffet vi, kan lykken
vende? levde vi opp til hva det betyr å være
menneske? mens de døde døde er levende.

Eva Maria Loys

Skriv noe positivt og fornuftig
Alle fornuftige kommentarer er varmt velkommne her på Norske Dikt. Dersom De ikke er hypp på å skrive anonymt kan De registrere Dem og/eller logge inn. Det er ekstra gratis.