Mithras trofaste

Fra Norske Dikt
Hopp til navigeringHopp til søk

Det er hånden
Det er en dolk
Skjønnhet og sannhet forent
Et ansikt løftet mot det ukjente
Orden er ikke bare orden
Kaos ikke kaos kun.
Fra en blodig morkkake
Vakkert liv
Utifra steinen
Rasende flammer
Jeg har reist meg
Fremst og edel
Kan ikke eldes
Står nå for en tid
I dreiningen av hjulet
Hvor skyggen som er min
Kastes evigvarende
I alle retninger
Alle land
Alle sfærer
Fremfor alt kan jeg anes
Blant de jernkledde geledd
Stedene hvor tid glimter
I våpeners støt
Og dypet av et bilde
Drømmen av en drøm
Er meg
Og skaren av mine trofaste
Bevæpnet og i hvite kjortler
Leende møter vi alle
Kronen skinner for meg
Jeg rekker deg hånden
På denne langstrakte strand
Det kalles minnet om Europa
Her, sand stenket av oksens blod
Til lyden av brenninger
Skal vi vi finnes smilende
Vandre skulder ved skulder
Til dagen går ned
Under det synkende lys fra kronen
Skal vi påtreffes smilende
På sand umerket av blod og fottrinn

av Tranås (ris og ros)


Add your comment
Norske Dikt welcomes all comments. If you do not want to be anonymous, register or log in. It is free.