Motstanderen
Når Gud er død styres vi av mindre guder.
Slogans blir moralske bud i svart trykksverte,
mens min lille sannhet senkes av hylet ditt -
la meg bevege de blinde moiraene!
Gid jeg bare var han Gagarin for en dag,
så slapp jeg å ule mot månens lyse gård.
Heltene glir vekk i et glinsende romskip.
Applausen var vårt brød og vårt bitre morsmål.
I ytringsfrihetens påbudte koselighet
er menneskets renhet den farligste tanke,
når motsigelsen sprer pest blant kroppene og
nattblomstrende celler herjer rene gater.
Jeg var ikke der og jeg gjorde ingenting.
Jeg angrer bittert og husker hvert øyepar.
Mitt sinn er et fengsel bak en fasade, hvor
navnløse nattguder driver opp med asken.
Slipp jomfru Furia løs med slangepisken!
Kast ild fra Olympen så mennesket skal se!
Og lar øvrigheten seg ikke bevege, så
med frihetens uro rokker jeg Acheron!
Eva Maria Loys
Slå på automatisk oppdatering av kommentarer