Oktobernatt 2002
Oktobernatten fanger, mine fingre slår og slår
tastaturet på min pc, er det samme som i går
men gjennom nattens timer er det kommet noen ord
som senere blir dikt og brev, her på mitt skrivebord.
Jeg tenker så det knaker, politikk det gjør meg sint
de kutter ned og sparer, Ja, nå flyr jeg snart i flint
den trygden som vi får, den dekker ei behov
til hus og mat og medisin, vår regning blir for stor
Den jobben som jeg hadde, har en annen overtatt
min arbeidsgiver syntes visst at jeg var litt for lat
Jeg manglet ikke armer og heller ikke ben
og ikke syns det utenpå den feilen som jeg led.
Et tilbud om å jobbe litt, det fikk jeg så av dem
frivillighet var yrket og det ville hjelpe dem
Min psyke er blitt tråkket på, i mange, mange år
og lenger ned vi tråkkes, nå når trygd vi snart ei får.
De gamle og de syke får ei heller det som trengs
og skolebarna oppbevares til de sendes hjem
En dag de har det moro, har en ansatt punget ut
for kommunen sitter slukøret og fattig som en stut.
Det er velferds – Norge anno året to tusen og to
da de gamle gjør i bleia si i stedet for på do
Kjære stortingsmenn og kvinner, la meg slippe dette liv
om jeg noen gang blir gammel, håper jeg å bli senil (dement).
Jeg takker for oppmerksomhet du viet disse ord
som gjennom natten seilte fra hodet, arm , til bord
Så håper jeg fornuften, tar tak og heiser seil
La morgendagen vise om det er den rette vei.
Jeg takker for meg. ADJØ…………..