Påskefrustrasjon

En dame på 65 år ringer sitt boligkontor og purrer på husleie innbetalingsblanketten tirsdag før påske.

Den måtte jo komme om den skulle bli betalt før fristen gikk ut 1. april. Hun får til svar, at den sikkert er å finne i posten da den ble sendt på fredagen før.

Men nei da, ingen blankett var å finne i damens postkasse. Lettere irritert går hun allikevel til postkontoret for å utføre flere ærend.

Damen er litt dårlig til bens og det første som møter henne er en lapp som forteller at posten er midlertidig flyttet til en brakke i bakgården.

Hun sukker tungt og begynner å gå mot bakgården. Hun måtte bare få kjøpt påskekort som skulle sendes til barn, barnebarn og oldebarn. Hun hadde jo fått så fine påskekort fra dem.

Sliten og vond i bena kommer hun endelig bort i luka og sier, «Unnskyld, har dere påskekort her?» Beklager, det har vi ikke, sier mannen bak luka. Men prøv i butikken over gaten.

Frustrasjonen tar overhånd, og i sin fortvilelse freser damen ut «KYSS MEG I RÆVA FOR ET SYSTEM» i det hun går ut av postfilialen.

Hun hører de andre postkundene humrer og ler der hun passerer de på veien ut. Blodtrykk og puls er nå så høyt at det er like før vi ser det begynner å ryke av hår toppen hennes.

Hun peiler seg inn på kiosken over gaten, men nei, de selger heller ikke påskekort og hun sendes videre til butikken litt lenger opp i gaten. Nei, de hadde heller ikke det damen var på jakt etter og hun sendes videre til neste kiosk som ligger litt lenger bort.

Har dere påskekort spør damen, for ente gang. Dessverre lyder svaret, nok en gang. Men prøv i bokhandelen ved siden av, der vil du kanskje finne noe.

Damen går inn i bokhandelen og spør i en litt irritert tone, har DERE sånne enkle påske kort som det går an å sende i posten til folk?

Ja, vi har noe igjen i den hyllen der borte tror jeg, sier ekspeditrisen.

ENDELIG, Damen går mot den anviste hyllen og finner 7 vakre påskekort som skal sendes til familien. Nå er hun så utslitt og ferdig at hun bare ønsker seg hjem igjen så fort som mulig.

Hun spør om det er et sted der hun kan sitte mens hun skriver kortene og blir vist et lite bord og en stol i et hjørne av butikken.

Hun synker ned på stolen og begynner å skrive på kortene. «GOD PÅSKE» hilsen mamma og putter i konvolutter.

Nå mangler bare frimerke og hun går bort til ekspeditrisen igjen og ber om 7 stk. frimerker. Beklager er svaret hun får, vi selger ikke frimerker. Men prøv i matforretningen over gaten.

Skal dette aldri ta slutt, tenker damen som trasker videre til neste butikk. Heldigvis hadde de frimerker og postfilialen måtte hun forbi på veien hjem igjen.

Endelig var det gjort, en 1/2 times jobb hadde blitt til over 2 timer, nå skulle det bli godt og komme hjem og slappe av.

Damen har akkurat puttet kortene i postkassen da mobiltelefonen hennes ringer. Det er den ene datteren som lurer på hvor hun er og hvordan hun har det.

Hun skjønner fort at mor er ute i forretninger og at hun ikke er helt i humør. De blir enige om at datteren skal ringe igjen om en 1/2 time, da er hun sikkert kommet hjem og de legger på.

Mobilen rekker bare å skli tilbake i lommen før det ringer igjen. Det er den andre datteren som ringer og vil skravle litt med sin mor, men hun får beskjed om at vi må ha luktet at hun har gått ut denne dagen og at hun vil bli ringt opp igjen så fort mor kommer hjem.

Hun skjønner også at mor ikke er i det beste humøret og legger lydig på, mens hun undres litt over bruddstykker fra tlf. samtalen.

Vel hjemme igjen har damen fått seg en kopp kaffe og ringer sin datter tilbake. Hun forteller sin strevsomme historie, mens datteren blir mer og mer forpint av latter og til slutt sprekker i en gapskratt.

Hun ler så tårene triller og priser seg lykkelig for at hun ikke var med sin mor på handletur denne dagen.

Så er turen kommet for å ringe den andre datteren, og det samme skjer her. Døtrene ler til de nesten gråter av sin mors jakt på påskekortene.

Dagen etter ringer barnebarnet og takker for det nydelige påskekortet hun har fått, samtidig som hun spør forsiktig om det ikke skulle stått hilsen mormor?

Vi sjekker alle kortene og finner ut at hun hadde nok med bare å være mamma denne ene dagen.

Det sto hilsen mamma på alle sammen. Kortene var aldeles nydelige og vil bli tatt godt vare på sammen med denne historien som skjedde midt i Oslo mars måned 2002.

Alle kort kom frem i tide før påske, til og med mitt som var forsøkt åpnet av postbudet. Dessverre er det ikke første og sikkert ikke siste gang dette skjer, men vi har gitt opp å klage på posten det skjer ingen ting allikevel.

Sitter nå og lurer på om damen skal få tilsendt en bunke med uskrevne påskekort i år eller om jeg skal vente og håpe på en ny påskehistorie fra den kanten.