Poseidons tale

Fra Norske Dikt
Hopp til navigeringHopp til søk

Forklaring på diktet:

I Odysseen finnes et sagn om en mann som het Aias. Zevs og de andre greske gudene bestemte at Aias skulle dø ved drukning, men Poseidon, havguden, som også var Zevs' bror, trosset Zevs’ vilje og reddet Aias fra drukningsdøden; han ville endre Aias’ skjebne, men i stedet for å vise takknemlighet, gikk Aias rundt og skrøyt i hytt og vær av hvordan han hadde lurt gudene, lurt seg unna skjebnen, og Poseidon ble rasende. En dag Aias befant seg på en klippe over havet, slo havguden staven sin inn i fjellet, slik at halve fjellet raste i sjøen – og Aias druknet.


Poseidons tale
Menneske Aias som guder ikledde
en skjebne til drukning i skummende brus, –
du som jeg trosset gud Zevs for å redde;
redde barmhjertig fra brenningens sus:

pass godt på din egen hovmodige tunge
som altfor lettsindig lar løgnene fly;
ikke la stemmen for staselig runge
og løpe ifra deg, og bli for kry.

Sitt på din klippe, tilfreds med verden
i de gyraiiske fjellene grå.
Skryt du falsk seier mot guder på ferden!;
deg ofrer jeg skjebnen i dønninger blå.


av Karinklon (ris og ros)


Skriv noe positivt og fornuftig
Alle fornuftige kommentarer er varmt velkommne her på Norske Dikt. Dersom De ikke er hypp på å skrive anonymt kan De registrere Dem og/eller logge inn. Det er ekstra gratis.