RULLER
Fra Norske Dikt
Hopp til navigeringHopp til søkJa, det var natt nettopp.
Tyggende, sugende natt spytter meg ut.
Ut av denne, inn i blendingen ruller jeg ustoppelig
atter en gang.
Atter en gang dette, mitt krevende lydløse hyl. Nok en tørr fødsel.
Ja inn i blendingen ruller jeg nå ustoppelig
mot nye uungåelige konfrontasjoner. Ingen har spurt meg.
Natten viser ingen tegn til forståelse. Den kjenner meg
og dagen er opptatt med sitt. Og jeg ruller videre.
Forbi, imellom og gjennom alt
og alle, mens jeg tenker at snart skal natten fores igjen.
Jeg lar meg gladelig tygge sønder og sammen
for dette ene ensomme øyeblikk jeg ikke kan klandres.
- av Natteralus (ris og ros)
Slå på automatisk oppdatering av kommentarer