Rakosi

Fra Norske Dikt
Hopp til navigeringHopp til søk

av Rudolf Nilsen

En hær på marsj? Javel, vi er en hær —
men ofte synker våre faners brand.
Vi går og stirrer tomt på det som er
og aner ingenting bak synets rand.
Ja våre øine slukner mot det grå
i disse gater hvor vi har vår leir,
og ingen unge drømmer stormer på
som hungrer, så de hyler, efter seir!

Hvor ofte led vi ikke nederlag
og tapte endog bitterhetens tross!
Slik gikk vi trette mot det næste slag
det er det samme hvad der skjer med oss.

Vi så en fører vifte med et flagg,
det hvite flagg, den feige bønn om fred,
vi hadde ikke røde jern, men slagg
i våre sinn — og slo ham ikke ned.

I slike tider er det godt at en
kan bære nederlaget som en mann
og stå med hevet hode, rak og ren,
og trossig peke mot det drømte land:
en mann i lenker, men med hjernen fri
og gyllent hovmod i det brune blikk —
en mann som sier det han ønsker si
på tross av trusler, hugg og slag og stikk.


Skriv noe positivt og fornuftig
Alle fornuftige kommentarer er varmt velkommne her på Norske Dikt. Dersom De ikke er hypp på å skrive anonymt kan De registrere Dem og/eller logge inn. Det er ekstra gratis.