Refleks
Fra Norske Dikt
Hopp til navigeringHopp til søk Inatt er månen gyllen,
de fjerne skoger blå.
Og du har ingen verdens ting
å tenke på.
Så lar du blikket dvele
ved månens blanke skål,
som skinner i den gylne glans
fra solens bål.
Og dine øyne fylles
av samme strålevell,
det samme gylne lys
som solen selv.
Slå på automatisk oppdatering av kommentarer
Anonym feiging (0943da193b)
Permanent lenke |