Refleks
Fra Norske Dikt
Hopp til navigeringHopp til søk Inatt er månen gyllen,
de fjerne skoger blå.
Og du har ingen verdens ting
å tenke på.
Så lar du blikket dvele
ved månens blanke skål,
som skinner i den gylne glans
fra solens bål.
Og dine øyne fylles
av samme strålevell,
det samme gylne lys
som solen selv.
Aktiver automatisk oppdatering av kommentarer