Refleks

Fra Norske Dikt
Hopp til navigeringHopp til søk

  Inatt er månen gyllen,
  de fjerne skoger blå.
  Og du har ingen verdens ting
  å tenke på.

  Så lar du blikket dvele
  ved månens blanke skål,
  som skinner i den gylne glans
  fra solens bål.

  Og dine øyne fylles
  av samme strålevell,
  det samme gylne lys
  som solen selv.



ifra På stengrunn av Rudolf Nilsen

Skriv noe positivt og fornuftig
Alle fornuftige kommentarer er varmt velkommne her på Norske Dikt. Dersom De ikke er hypp på å skrive anonymt kan De registrere Dem og/eller logge inn. Det er ekstra gratis.