Siden ble han borte
Fra Norske Dikt
Hopp til navigeringHopp til søkSiden ble han borte
og forsvant for alle utenom seg selv.
En røyksky tok ham (eller var det tåke?)
Han dro ...
til skogene? Jeg vet ikke -
men spurvene så ham kanskje -
kanskje hvilte hans fotspor i snøen
og forsvant da våren kom.
Han er ett med natten, nå,
kanskje ...
og huset husker ham fremdeles,
kanskje.
- av Karinklon (ris og ros)
Slå på automatisk oppdatering av kommentarer