Sjelefrende
Fra Norske Dikt
Hopp til navigeringHopp til søkØynene dine var fulle av skjønnhet
av blå blå himmel
Og rolig hav
Jeg speilet meg i deg
Og sommeren ble til vår
Idet jeg forsto at
Du er meg og jeg er deg
I deg fant jeg
Balansen i meg selv
Men også sårheten i livet
Igjen og igjen har vi vært ett
Vi har balansert mellom glede og Smerte
som en sjel
helt fra tidenes begynnelse
var vi en
Vår gjennforening
Skapte en energi
Som fikk verden til å opphøre
Det feminine og maskuline
Som utfylte hverandre
Til en perfekt enhet
Og selv om denne verdens prøvelser
Har skilt våre fysiske skall
Er sjelen min
Fremdeles sjelen din
I en annen dimensjon
er vi fremdeles en
I en annen tid
Er jeg fremdeles deg
Og du er fremdeles meg
Min sjelefrende
- av Shekina (ris og ros)
Slå på automatisk oppdatering av kommentarer