TORSKENS SISTE TIME

Fra Norske Dikt
Hopp til navigeringHopp til søk

     
           JEG VAR UHELDIG Å KOM I FISKERENS GARN,
           MED MEG VAR OGSÅ MINE TORSKE BARN,
           HELDIGVIS VAR TORSKEBARNA SÅ SMÅ,
           AT DE GJENNEM MASKENE KUNNE GÅ.
           OVER REKKEN SER JEG FISKEREN STÅ BØYD,
           JEG TENKTE MED SKREKK AT SNART ER JEG SLØYD.
           JEG SKJØNTE AT SNART VILLE JEG LIGGE I EN DISK,
           SAMMEN MED REKER OG ALL SLAGS FISK.
           DER VIL KJØBMANN GJØRE MEG DELIKAT.
           HAN VIL JO JEG SKAL HAVNE PÅ EN KUNDES FAT.
           TANKENE GÅR SELVFØLGELIG OGSÅ TIL MINE TORSKER SMÅ,
           HÅPER DE BLIR STORE OG SLIPPER I GARNET Å GÅ.
           PLUTSELIG OMBORD I BÅTEN JEG ER,
           JEG FORSTÅR AT DØDEN VIRKELIG ER NÆR.
           SÅ FÅR JEG SE DEN SKARPE KNIV,
           DET ER DEN SOM SKAL GJØRE ENDE PÅ MITT VOKSNE LIV.
           SÅ EN VOLDSOM SMERTE JEG I KROPPEN KJENNER,
           OG BLODET OG LIVET UT AV MEG SAKTE RENNER.
                                   TORGEIR.E


Skriv noe positivt og fornuftig
Alle fornuftige kommentarer er varmt velkommne her på Norske Dikt. Dersom De ikke er hypp på å skrive anonymt kan De registrere Dem og/eller logge inn. Det er ekstra gratis.