Vinter

Fra Norske Dikt
Hopp til navigeringHopp til søk

Løfter ansiktet mot himmelen,
lar tungen smake snø.
Lukte vinter,iskald jord,ser blomstene dø.
Kjenner vinden stryke kinnet mitt,hardt og ganske fort.
Hører stemmen til Kong vinter frese:
Sommer du skal bort!

Løfter ansiktet mot himmel,
kjenner føttene mot jord!
Danser rundt i visshet:
Jeg er liten men dog stor!
Et øyeblikk så levende,
Så inderlig godt!
Roper høyt av glede:
Takk for livet jeg har fått!

Løfter hendene mot himmel,
Jeg vil gråte ,jeg vil le.
For en gave livet gir
når man får evnen til å se.

av Katrine (ris og ros)

Skriv noe positivt og fornuftig
Alle fornuftige kommentarer er varmt velkommne her på Norske Dikt. Dersom De ikke er hypp på å skrive anonymt kan De registrere Dem og/eller logge inn. Det er ekstra gratis.