Chopin i sideværelset

Fra Norske Dikt
Hopp til navigeringHopp til søk

Den skurk, nu spiller han igjen Chopin,
mens jeg skal skrive en av mine sange!
For fan, nu kan jeg skrive ned i flæng;
nu blir det bleke tøv med et til klange;
nu voldtar tonen dette arme ordet,
og som et orgel skjælver skrivebordet!

Min pen blir taktstok til hans melodier,
Chopin og jeg blir brødre — og genier;
et sælsomt yndigt rosenflor gror ud
paa tonestængler i papirets have;
men stanser han et øieblik — o Gud,
min store uransagelige Gud —
da visner alle over hvide grave!