Blaamann

"Blaamann", "Blaamann", bukken min,
tenk paa vesle guten din!
Bjørnen med sin lodne feld
kan deg taka seint i kveld.

Gamle "Lykla", moder di,
seint kom heim med bjølla si,
so ikring seg ho mund' sjaa,
liksom der var faare paa.

Det saag ut, som der var naud,
kanskje no du ligger daud;
titt du dansa kringum meg!
Mangt eg rødde daa med deg.

Naar eg laag som blind og dauv,
grov du paa meg med di klauv.
Ja, du vilde vekkja meg
upp til leiken din med deg.

Du var spræk og glad og god,
all min ros du vel forstod;
titt du veit eg saa til deg:
"Han veit meir enn mata seg."

"Blaamann", "Blaamann", svar meg no,
mekra med din kjende ljod!
Ikkje enno, "Blaamann" min,
maa du døy fraa guten din.

---

• Blaamann - Fra Utvalgte dikt til skolebruk
• Blåmann (Første utgave)
• Blåmann (Forlenget utgave)
• Blåmann (Forlenget utgave med modernisert språk)

Sorter etter dato Sorter etter poeng

Slå på automatisk oppdatering av kommentarer

Skriv noe positivt og fornuftig

Alle fornuftige kommentarer er varmt velkommne her på Norske Dikt. Dersom De ikke er hypp på å skrive anonymt kan De registrere Dem og/eller logge inn. Det er ekstra gratis.