Et liv til bry

Fra Norske Dikt
Hopp til navigeringHopp til søk


ET LIV TIL BRY


Et liv til overs i verden
Et liv til bry for dem
En dag jeg satt alene
De glemte meg igjen

En tåre rant langs kinnet
De hadde det så bra
Jeg var den ene gutten
Den ingen ville ha

En spiker i mitt hjerte
En smerte vokste stor
Et sår som ikke svinner
En sorg som i meg bor

En trøst jeg fant i sorgen
Hun satte plaster på
Men såret ble der alltid
Mine venner var så få

En tanke til dem alle
Mens dagen svinner hen
Et vennskap som aldri var
De glemte meg igjen