Jeg er deg

Jeg våkner

“jeg drømmer, jeg drømmer”, sier jeg til meg selv og kjenner styrke og kraft. Jeg beveger meg videre i omgivelsene mens jeg kjenner meg sterk og våken. “Endelig vet jeg at dette er drøm”, tenker jeg. “Nå må jeg prøve å snakke med noen”. Plutselig dukker et vesen opp. Et menneskevesen. Det ser på meg og smiler. “Hvem er du?”, spør jeg.
“Jeg er deg”, svarer vesenet. “Det er en grunnsetning her inne”.
“Hva skal jeg gjøre?”, spør jeg.
“Du skal dra til California”, sier vesenet. Jeg bestemmer meg for å våkne fra drømmen.
Jeg starter en form for meditasjon. Jeg har oppdaget at det er en metode å bruke for å våkne fra en lucid drøm.
Jeg våkner etter å ha passert lagene mellom drømmen og våken tilstand.
Gardinene mine er gule, og når sola skinner gjennom dem, er evigheten gul. Jeg har selv sett det.
Evigheten og uendeligheten er beslektede fenomener, men jeg oppfatter det som skiller dem fra hverandre.
I dag skal jeg på skole. Jeg har akkurat startet der etter nesten 20 år siden sist.
I disse 20 årene har jeg forsket på meg selv med kontroversielle metoder.
Jeg har sett forbindelser og funnet frem til tegn og symboler jeg nå vil gave menneskene med.
En av mine gaver er et krav. Jeg krever at psykiatrien pusser opp slottet på Dikemark for 27 milliarder kroner.
Der skal de åpne et senter hvor bevisstheten skal studeres.
Mange gaver vil strømme ut av dette kravet og alle guder vil glede seg.
I fremtiden etter at bevisstheten er forstått dypere, vil skolen lære elevene å drømme i disiplin.

Jeg setter på meg nikotinplaster

Jeg står opp fra senga og går rett bort til der hvor nikotinplasterne ligger. Jeg har vært uten sigaretter i 422 dager.
Før jeg sluttet å røyke sigaretter, røyket jeg mye. Rundt 20 om dagen. Jeg tror ikke det er å holde seg innenfor logos.
Jeg forstår her logos som den ramme det ikke gjør meg godt å gå utenfor.
Begrepet logos ble brukt av grekerne, og først brukt i filosofi av Heraklit fra Efesos, rundt 500 år før Kristus.
Heraklit brukte logos som betegnelse på den orden som verden må følge.
Logos er den loven alle ting må bøye seg for, og følge.
Jeg tenker at alle ting har sin logos. Det er mulig å gå utenfor denne logos, men det vil ikke gjøre godt.
Jeg gikk helt klart ut av logos da jeg røyket sigaretter. Jeg sluttet fordi jeg hostet og fikk pusteproblemer.
 Nå prøver jeg å flyte med naturens orden.

Jeg setter plastrene på meg. 2 stykker. Jeg er fremdeles avhengig av nikotin.
Det er litt nikotin i tomater og poteter også.
Avhengighet er en grunnleggende del av menneskets eksistens.
For å løse verdensproblemene tror jeg at man må forstå fenomenet avhengighet.
Plastrene starter å virke. Jeg puster lettet ut, for det gir meg en behagelig følelse.
Jeg er mer avhengig av nikotin nå enn da jeg røyket sigaretter.
Men det er forskjell på å sette fyr på et stoff og puste inn denne røyken i lungene, enn på å bruke plaster.
Min nåværende avhengighet er mindre belastende enn min tidligere avhengighet. Det har vært verre før.
Før gikk jeg så langt ut av logos at tingenes orden gikk imot meg.
Jeg hadde forlatt tingenes orden og det førte til lidelse for meg og mine nærmeste.
Gå ikke til krig mot måne og sol, sier mitt indre vesen.

Spiser frokost

Til frokost pleier jeg å spise en boks med makrell i tomat. Boksene kjøper jeg på butikken.
Jeg trenger altså ikke å fiske og jakte for å skaffe meg mat.
Jeg har dessuten en fryser og et kjøleskap som jeg lagrer maten i. jeg er heldig som kan skaffe meg mat så enkelt.
Men at jeg kan skaffe meg mat så enkelt, er ikke dette å gå utenfor logos.
Vil ikke dette gjøre skade på villmannen inne i meg? Uten butikken ville jeg vært mer i kontakt med jegeren i meg.
Jegeres sanser tenker jeg er skarpere og maten smaker bedre med skarpe sanser?
UR-jegeren er der sikkert et sted, dypt inne i meg.
Rundt ur-jegeren, den tåken som hemmer mine sanser, ligger der tykke lag med kultur og dannelse.
Disse lagene av kultur kan tenkes å hemme min bjørn sine krefter, min flue sine reaksjonsevner og min slange sin evne til å forgifte.
Kanskje de kulturelle lagene likevel er å foretrekke.
I dag skal jeg på skolen. Jeg er glad for at jeg har god frokostrutine.


Går ned trappa
Sekken pakket jeg i går kveld. Jeg kan derfor bare gå ut døra.
I blokka her jeg bor, i 4. etasje, er det en heis. Mitt valg er som regel trappa.
Opp trappa tar jeg heis hver 5. gang. Ned trappa går jeg hele tiden, nesten.
Men opp tar jeg heis hver 5. gang. Det er avtalen jeg har laget med universet.
Kjenner meg sterk og disiplinert når jeg går i trappa. Å være i disiplin på denne måten gjør meg mer i harmoni.
Det er en synd mot den hellige ånd å ta heis når jeg kan gå trappa.
I Bibelen står det at det ikke er noen tilgivelse for synd mot den hellige ånd, så jeg tar trappa.
Tenk så heldig jeg er som kan gå. Jeg viser min takk ved å gå.
Beina mine er sterke. Jeg kan gå mange etasjer med trapper.
Nå går jeg ned trappa på vei til skolen. På skolen kan jeg lære det meste.
Jeg kan lære om lovene for tyngdekraften og om kreftene inne i en stjerne.

Skolen er en bra institusjon i Norge og representerer like muligheter for alle.
Hvem som helst kan lære hva som helst der. Om lovene for tyngdekraften og kreftene i atomkjernen.
Dette eksisterer der formler som beskriver.
I noen gamle egyptiske skrifter står det skrevet at mennesket en gang vil finne fram til tegn som kan endre stjernenes og klodenes posisjoner.
Inneholder disse formler disse tegn? Det er vel ikke oppdaget enda, så vidt jeg vet.
Det er bra synes jeg, for å flytte på jorda sin posisjon er å gå utenfor logos.
På skolen kan jeg sikkert lære om alt dette, og mer til.
Men det viktigste jeg kan lære meg, kan ingen skole gi kunnskap om.
For det viktigste jeg kan lære meg er vel å håndtere kreftene i lykken og ulykken.
Det jeg ikke kan lære på skolen er spenningen mellom sjelene og om døden.
Kreftene i atomkjernen finnes der metoder for å utløse og temme, men kreftene i mitt vesen sin sjel, det lærer jeg ikke på skolen å temme.
Finnes der metoder for å utløse og temme sjelens krefter?
Mitt inntrykk er at det ikke engang er enighet om at sjelen er til.
Noen vil mene at tankelivet og sjelen kan lokaliseres til hjernen og nervesystemet.
De som mener dette hevder at for å persipere, at det må være et nervesystem der.
I filosofien blir disse plassert i kategorien materialister.
Materialister er av den oppfatning at det er bare, og kun materien som eksisterer.
All opplevelse av frihet er en illusjon ifølge materialistene.
Setningen om at alt som skjer bestemmes av noe annet som skjer, er lenge stått som en grunnsetning hos materialistene.
Ateistene støtter seg ofte til materialismen når de skal begrunne sine meninger.
Ateister generelt mener at tilværelsen ikke er åndelig, og de forkaster det mystiske.
Samtidig som de forkaster det mystiske mener de seg å stå på materialismens grunn.
Men noe av grunnlaget i materialismen er at alt som skjer har en årsak.
Konsekvensene av dette grunnlaget taler for at det er forutbestemt fra universets fødsel alt som skjer.
Det er bestemt at jeg nå går ned trappa fra tidenes morgen.
Det er bestemt at ateistene også skulle mene det de måtte mene. Av nødvendighet, det kunne ikke vært annerledes.
Det er ikke noe valg for friheten utelukkes av materialismen.
Det at alt jeg vil og gjør allerede er skrevet i universets årsaker er for meg dypt mystisk.
Ifølge ren materialisme er skjebnen forutbestemt, og dette høres for meg ut som overtro.

    Idealister kalles dem som ser at universet er åndelig og at materien er kun en form for virkelighet.
Altså at det eksisterer noe som ikke er materie.
En idealist vil tendere mot å hevde fri vilje, fordi en idealist mener at sjelen er en realitet.
Jeg mener at den idealismen og materialismen folk tar til inntekt for sine meninger ikke er konsekvent gjennomtenkt.
Dette er fordi livets krav ikke gir tid til den enkelte til å grunne på verken materialismen eller idealismen.
Det tar 7 mannsaldre å komme til bunnen. Det tar 7 aldre å gå til grunne.
Jeg har levd 7 ganger. Jeg har gått til grunne. Mange brønner er jeg falt ned i og mange brønner er jeg steget opp fra.
I dypet er kilden til vannet i den enkelte brønn.
En gang falt jeg ned i brønn på 1800 tallet. Da jeg kom opp igjen var jeg kommet til oldtiden.
Det var sauer rundt meg som stirret på meg og esler som viftet med halen.
Jeg kjente meg uvel og oppsøkte en lege. Han gir meg en tryllesang til medisin.
Han sa at jeg var heldig som har et friskt legeme.
“Du er bare litt nervøs”, sa legen til meg. “syng tryllesangen, så vil du føle deg bedre.
Jeg startet å synge og med ett fikk jeg en opplevelse av at jorda ble slukt av sola.
Jeg ble utstyrt av skjebnen med en stokk som kunne gjenopprette forholdet mellom jorda og sola.
Stokken skulle jeg sette ned i en åker som het materiaidea.
Jeg satte stokken ned i jorda og idealismen og materialismen ble forenet.
Idealismen avga det tilfeldige og materialismen gjorde materien til ånd.
I det jeg setter foten ned på siste trappetrinn befales jeg å gå opp igjen trappa av de usynlige.
“dere har ingen makt over meg, dere er ynkelige” sier jeg og går ut døra.


Ute blåser det

Det blåser kraftig ute. Det skulle monteres en vindmølle på alle tak og vegger, tenker jeg.
Herfra tar det meg 25 minutter å gå til skolen. Det tar meg 10 minutter å sykle.
Jeg har leiet bruk av sykkel med en app på telefonen. 24 timer har jeg kjøpt meg.
I dag sykler jeg til skolen, tenker jeg. Jeg beveger meg mot sykkelstativet.
Jeg ser på telefonen at det er 2 ledige sykler på stativet.
Jeg kommer frem til stativet og trykker på “lås opp sykkel” på telefonen. “hent ut sykkel nummer 5 står det på telefonen.
Jeg er fornøyd med at jeg får sykkel nummer 5. tallet 5 er et fint tall synes jeg. På kartet er det 4 retninger.
Nord, øst, sør og vest. I virkeligheten er det 5 retninger hvis du spør meg, og den 5 retning er innover.
Jeg funderer på dette en stund og fornuften min mener at der også finnes en 6. retning. Utover.
Jeg har valgt den 5 retning, tenker jeg og setter meg på sykkelen.
Jeg har ikke på meg hjelm og sykler derfor sakte på fortauet.
Nå ruller jeg bortover, tenker jeg og tenker på hjulet og hvilket enormt fremskritt det var da mennesket begynte å bruke det.
Vinden tar tak i meg og endrer retningen på sykkelen. Jeg holder med fast tak på styret og sykkelen ruller i den retningen jeg skal.
Tenk om det ikke hadde vært noen orden i verden, tenker jeg mens jeg stopper på rødt ved trafikklyset.
Hvis ingen orden fantes, så hadde jeg aldri noen gang visst hva jeg skulle gjøre.
Alle ting ville vært uforutsigbare og ingen lover ville noe som helst følge.
Noen vil mene at det absolutte kaos er frihetens grunnlag.
At friheten er en lovløs tilstand. “hva er egentlig frihet?”, spør jeg meg selv mens jeg venter på grønt lys.
“Frihet er å akseptere lovene” sier mitt indre vesen når lyset skifter til grønt.
På grunn av sterk vind er det vanskelig å få sykkelen opp i rask fart.
“Det er mye energi i vinden, sier min indre stemme. Det blir visst bare mer og mer vind i årene som kommer.
Klima har endret seg. Forskerne har funnet ut at menneskene selv er årsaken til at klimaet hat endret seg.
Nå er det på tide at menneskene tar ansvar. Det kan vi gjøre ved å rette vårt fokus mot fenomenet avhengighet.
For etter hva jeg kan forstå er klimaproblemet forårsaket av menneskets avhengige natur.
Hva handler egentlig tørsten etter mer egentlig om?
Dette spørsmålet, tenker jeg, er et nøkkelspørsmål for å løse menneskets problemer.
Menneskene har vært flinke til å kartlegge verden utenfor seg selv.
Jeg kan se at blikket er i ferd med å vende seg inn. Snart vil mennesket se i den 5. retning.
Der er sykkelstativet jeg skal sette sykkelen inn i. Jeg er fremme ved hovedinngangen til Ullevål sykehus.
Jeg setter sykkelen inn i plass nummer 9. nå tar det meg 5 minutter å gå til skolen.
Jeg har god tid. Jeg har i virkeligheten evigheten på meg.


Skolen

Matematikken sies å dekke virkeligheten. Verden. “Vent nå litt”, tenker jeg.
Verden består av 2 deler. Objekt og subjekt. Verden og jeg. Jeg og verden.
Rekkefølgen står i relasjon til graden av erkjennelse. Dekker matematikken alt dette?
Kan matematikken dekke min opplevelse av spenningen mellom verden og jeg? Mellom meg og verden?
Det kan diskuteres sånn som det meste kan.
Skolen er et bra tiltak for kunnskap er nøkkelen til paradis. Hva er kunnskap og hvilken kunnskap er viktig?
Disse spørsmålene er blitt studert av filosofene i lange tider. De er stort sett enige at der eksisterer en verden, men at der eksisterer et jeg, det strides de lærde om.
Muligens finner de dette Jeg etter å ha funnet Du. “du er eldre enn jeg” skriver Nietzsche og rører ved hellig grunn.
“Midt i blant dere sitter jeg i forkledning sånn at dere skal misoppfatte meg”, sier han videre.
Jeg er begynt på skole for å gave menneskene. Menneskene er nå modne. Livets puls er natt og dag.
Dag og natt. Årstidene tryller med tingene og gjør dem dypere. Mer levende, energiske, drømmende, levende og nye.
Verden er ny i dag og fruktene er evig modne. Modne er fruktene i dag.
Modne var fruktene i går og modne vil fruktene evig være. Vinter et etter høst og høst er etter sommer.
Vinteren og sommeren er natten og dagen. Natten og dagen er livets puls og livets puls er nødvendig for det som er og det som er, er livets puls.
I trommene og klokkene er tegn blitt vist og i dypet av evigheten er tegn blitt tydet.
Tegntyderne skaper nye tegn og av evig kilde kunnskap veller frem.
Matematikktimen er slutt nå og jeg spør læreren om jeg kan saksøke staten om jeg går meg vill i potensene og ikke finner veien ut igjen?
“Du kan gjøre det, men du må ha en bra advokat for å vinne saken”, sier læreren. “Takk for i dag”, sier læreren og går for å spise lunsj.
Neste time har vi engelsk. Det gruer jeg meg til, for jeg mestrer ikke engelsk så godt. Jeg har likevel bestemt meg for å møte til hver time.
Akkurat som en klokke skal jeg møte opp. Hver time skal jeg møte til slik som hver time må møte seg selv.
I hvert punkt møtes verden og fra hvert punkt strømmer der levende vann. I punktet startet universet.
Universet startet i meg. Dette er en sannhet så ekstrem og radikal at det er farlig å benytte seg av fornuften i erkjennelsen av det. Å overgå sin fornuft kreves det for å fatte og innse.
Fornuften gikk jeg i dypet med. Jeg fant at fornuften er et energinivå. Energinivåer finnes der 2 typer av.
Nødvendige og tilfeldige.
Jeg fant at store deler av den moderne fornuft er tilfeldig.
For å gjøre menneskelivet verdt å leve er det viktig å luke ut ugresset fra åkeren.
Hvem er det som har sådd ugress i åkeren? Hva er deres vilje? Hvilken vei peker deres lærere?
Står de ut fra stammen?

“I dag skal vi snakke om språk i engelsktimen”, sier læreren. “Hva er et språk?” det er et spennende tema, synes jeg og ser for meg bevisstheten som strukturert som et atom.
Språket er da energinivåer inne i fornuften. «Er disse energinivåer nødvendige eller er de tilfeldige?» spør jeg meg.
“det engelske språk snakkes i store deler av verden”, sier læreren.
Det snakkes i store deler av verden fordi europeerne startet sin historie med en voldtekt, tenker jeg.
Dette gjorde europeerne traumatisert.
Et traumatisert folk som ble avhengig av ytre velstand og makt som ikke er verdig storhet.
Europeernes maktvilje er deres behov for å fylle tomrommet i sin traumatiserte sjel.
All avhengighet handler om å fylle et tomrom.
Siste time har vi norsk. Norsklæreren har masse kunnskap og har funnet sin plass i universet.
I dag underviser han i grammatikk. Vi skal kunne de viktigste ordklassene for å bli stand til å skrive innenfor reglene.
Grammatikk er grunnen spennende, men ganske dypt, så vi lærer bare om det mest grunnleggende i grammatikken.
“Til neste gang”, sier læreren, “så les Matt 18.20 av Tor Åge Bringsværd”. “
“Takk for i dag”, sier læreren når dagen er slutt. Elevene pakker permer og papirer ned i sekkene sine.
“Ha det bra,” sier jeg, og går ut av klasserommet.


Jeg går hjem

Jeg bestemmer meg for å gå hjem i dag. Det tar meg omtrent 25 minutter å gå.
25 er i grunnen et ganske fint tall. Roten av det er 5. Jeg har 5 fingre på den ene hånda.
Det er et kvadrat og tverrsummen av det er 7. Gud hvilte på den 7. dag. Fremdeles hviler Gud i seg selv.
Meningen er at mennesket også skal inn i den 7. dag.
Det blåser fremdeles. Mye energi i vinden, tenker jeg mens jeg ser blader virvle rundt på bakken.
Bladene ser lykkelige ut der de sammen med vinden danser sin siste dans på jorden.
Vinden er kommet for å hente bladene. Vinden er deres siste dans på jorden.
Hvis jeg hadde vært klima og miljøminister, ville jeg satt i gang tiltak for å høste energi av sol og vind.
Jeg ville ha montert solcellepaneler på alle vegger og tak. Samtidig ville jeg plassert vindmøller på alle tak.
Under bakken ville jeg satt et digert batteri som ble ladet opp av alle bevegelsene på overflaten.
I årene som vi har fremfor oss vil jeg tro at det blir mer vind i været. Vindkraft kommer til å bli stort.
Jeg hører en kråke krakse 3 ganger. Hva slags motiv hadde den kråken til å krakse? Hvorfor krakset den 3 og ikke 5?
Hva ville den si, og til hvem? Jeg har lest at kråkene er svært intelligente. De kan huske ansikter veldig lenge.
Kråkene lever der det lever folk. Lurer på hva de synes om oss? Synes de noe om oss i det hele tatt?
Mener kråkene noe i det hele tatt sånn som menneskene mener noe om tingene?
Kråkene er eldre enn skjærene tror jeg for de virker roligere og mer disiplinert.
Det blåser veldig. Vinden er kraftigere nå enn i dag tidlig. Igjen ser jeg dansende blader på bakken.
Vinden er kommet for å hente dem. Vakker seremoni naturen holder. Av jord er dere kommet og til jord skal dere bli.
Ute på ringveien er det kø. Mye trafikk på denne tiden av døgnet. Jeg kjenner at det er tungt å puste langs denne veien.
Det skulle vært forbudt å kjøre med utslippsbiler i byene.
Alle biler burde dessuten ha instrumenter som høster inn energi av bevegelsene til kjøretøyet.
Det kunne også vært installert noe i asfalten som genererte energi når bilene kjørte der.
På alle kjøretøy burde det vært montert vindmøller som kunne gi kjøretøyet energi.
Igjen hører jeg en kråke krakse. Denne gangen er det 4 ganger den krakser.
4 er for meg et svært spesielt tall, og tar dette som et tegn. Når jeg får et tegn er regelen at jeg stopper opp.
Det er avtalen jeg har med kreftene i denne uutgrunnelige verden. 4 er som regel et tegn.
Et tegn trenger ikke bety noe mer enn seg selv, men de kan også gjøre det.
Det er et forhold mellom kreftene og erkjennerenn. Erkjennerenn er den som erfarer.
Nå er erkjennerenn meg. Jeg har nemlig et forhold med kreftene. På en planet i universet erkjenner jeg.
Dypt inne i livet, er jeg, dypt inne i dyret, er jeg, dypt inne i mennesket.
Dypt inne i mennesket er jeg og deler dette med menneskene. Dypt inne i livet er jeg, og deler dette med kråkene.
En kråke har krakset 4 ganger og jeg står stille. Det er en avtale jeg har med kreftene dypt inne i universet.
Dypt inne i evigheten.
Jeg har god tid. Evigheten har jeg på meg. Jeg er der jeg skal være. Alt som skjer skal skje på den måten det skjer.
Alt er tegn for den vitende. Den vitende er sentrum i universet og alle ting går i sirkel rundt den vitende.
Alt som skjer, skjer i relasjon til den vitende og for den vitende sin skyld.
Om den vitende erfarer sentrum i universet er den vitende ikke gal selv om denne erfaring er felles med den gales erfaring.
 Den vitende og den gale er i grunnen ett.
Likevel kan den vitende gjennomføre sin hverdag, gjøre sin plikt, spise sin mat og hvile sin søvn.
Den vitende er våken i fullkommen ro og harmoni. I hvile. På den 7. dag hvilte Gud.
Den vitende flyter på vannet mens den gale går under vannet.
Mange ganger er galskapen en prosess, et steg på veien mot den vitende.
Jeg er i ferd med å bli en kriger, tenker jeg med meg selv. Det er langt igjen å gå for å bli en vitende.
Mer kamp er å vente. Jeg tenker på Heraklit, 500 år før år 0. krigen er alle tings far, sa han.
I striden skapes alle ting mens de går til grunne. Tingene og verden er krig og strid.
Krig og strid er verden og jeg låser opp døra til blokka der jeg bor.

Opp trappa

Jeg går opp trappa i dag. Kjenner meg sterk og med mye styrke. I trappa har jeg satt noen planter i vinduskarmene.
De har stått der en sommer, en vinter og en sommer. Nå etter høsten kommer deres vinter nummer 2.
2 er det første primtallet og det eneste primtallet som kommer rett før et primtall.
Plantene er tøffe. Jeg deler livet med plantene og svømmer vel en gang ut av dem som en fisk.
Livet på jorda startet i plantene sies det. Lurer på hvordan deres erfaring kjennes ut.
Kanskje jeg deler denne erfaring med dem, for jeg står i forbindelse med dem.
Først og fremst er vi forbundet gjennom den nakne eksistens. Så er vi begge levende i tillegg.
Etter livet, så går vi hver vår vei. I fremtiden kommer dette til å bli satt opp i et periodesystem.
Vi deler minst 2 energinivåer. Universet og livet. Det er ikke lite. Plantene trekker til seg kraft fra mine sanser.
På den måten snakker de til meg. Ikke gjennom ord men gjennom kraft.
Det samme som himmelriket består av. Kraft … i bibelen står det, “himmelriket består ikke av ord, men av kraft”.
Bibelen er en kraftig bok.
Opp denne trappa har jeg gått mange ganger.
Har bestemt meg for å gå trappa så lenge jeg er frisk nok til å gå.
Kroppen er et tempel for den hellige ånd, står det også i bibelen.
Det står i grunnen mye bra i bibelen, men hvis jeg hadde vært Gud, så hadde jeg skrevet den noe annerledes.
Dette er en sak mellom meg og Gud.
Det er 4 etasjer opp til leiligheten der jeg bor.
Jeg er kommet til 3. etasje og kan kjenne at tyngdekraften er en ubrukt kilde til energi.
Jeg tror det er enormt mye mer å høste fra tyngdekraften for menneskene.
Tyngdekraften er en nøkket til et av rommene i min far sitt hus.
Ingen senkes ned i tyngdekraften uten å komme opp igjen med armer av sølv, ansikt av gull og øyne av diamanter.
Det eneste jeg egentlig har, tenker jeg, er tyngdekraften og hjertet mitt.


Kommer hjem
 
 
Jeg er kommet opp trappa og står foran døra til leiligheten.
Døra låste jeg da jeg gikk ut den i dag tidlig.
Den er fremdeles låst, så universets orden synes å bestå.
Igjen starter jeg å tenke på orden og kaos. Noen kan si at universet absolutt mest fundamentalt er kaos.
Er det virkelig sånn? Da kunne jeg ikke vært sikker på noe som helst.
Alt hadde vært uforutsigbart og disharmonisk. Dert kan ikke stemme, tenker jeg.
Hvis bevisstheten bare strukturerer inntrykkene til en illusorisk orden som ikke er der, hvorfor er da min dør låst og ikke åpen?
Hvis den orden bevisstheten har frembrakt gjennom enorme tidsrom ikke samsvarer med den orden som er i universet grunnleggende, da ville jo ikke menneskeheten vært her?
 
Jeg tenker at vi kan ta opp igjen tråden fra de første filosofer, som i grunnen også lurte på om der er noen orden i universet.
Vi kan vel i dag svare dem at det er en orden i universet.
Menneskene har funnet lover som naturen følger og beveger seg i.
Noen filosofer sier at den orden vi finner i universet er en følge av at vi ikke tåler det kaos som grunnleggende er.
Men hvordan er det vi kan sende raketter til Månen og Mars og hvordan har det seg at jeg har hatt samme telefonnummer i 20 år?
 
Jeg konkluderer med at dert er en grunnleggende orden, men jeg vet ingenting, tenker jeg og låser opp døra.
Nøkkelen virket og jeg gjør som vanlig for å åpne den. Metoden virker. Jeg lukker døra på samme måte som før.
Der er også metoden trofast. Der er en orden, men jeg vet ingenting. Jeg er jo tross alt i evigheten.
Hvilken erfaring kan jeg ta i bruk for å orientere meg her. Mange muligheter springer ut fra evigheten.
Også muligheten for kaos.
 
Jeg henger fra meg nøkkel der jeg pleier og tar av meg skoene. I skapet mitt har jeg hengt opp flere lamper.
De gir lys til planter som jeg har satt inn der. Jeg er glad og inspirert i plantene.
Jeg tar vekk et blad fra den ene planta. For dette bladet er jeg dets siste dans på jord.
 
Til middag i dag skal jeg spise noe enkelt. Jeg bestemmer meg for å spise egg.
Jeg åpner opp kjøleskapet og tar ut 4 egg. Jeg stopper opp. 4 egg. Det er et tegn og da stropper jeg.
Det er en avtale mellom kreftene og meg. Det er 4 himmelretninger, 4 aldre og 4 årstider.
4 er kvadratet av det første primtallet og 4 er verdens mål og mening. Uten 4 ville alt brutt sammen.
Ingenting ville vært det samme uten 4. jeg lurer på hvorfor jeg ikke har 4 fingre? Hvorfor har vi ikke 4 øyne og 4 ører?
Vi har 2 øyne hvert fall og det er roten av 4. det gir meg en følelse av ro.
Men vi har 5 fingre, tenker jeg, og en følelse av forvirring er i sikte.
Jeg vet hvordan jeg holder meg unna forvirringen. Jeg legger det på is.
Jeg har en del erfaring med forvirring, så jeg har lært meg å legge ting på is.
Å legge tingene på is er en velsignelse for når jeg smelter dem igjen fordamper dem og går opp i en høyere orden.
Noen ganger er det gåtefulle løsningen på problemet.
 
Jeg betrakter eggene. De skal jeg steke. Omelett skal jeg lage. Det er noe gåtefullt over egg.
Et egg kan forvandles til tusen historier. Mange skjebner er utgått fra et egg.
Ved siden av eggene skal jeg drikke vann. Vann er for meg en hellig drikk og et symbol på det gudommelige.
Representanten for overgangen fra mytos til logos, vår kultur sin første filosof, en av de 7 vise i oldtiden.
Han mente at alt er vann. Vann er alle tings begynnelse og ende. Vann er urstoffet som er grunnlaget for alt som er.
Tales het denne mannen, og på min bursdag i 585 før Kristus skygget jeg for solen.
Det sies at Tales en gang falt ned i en brønn fordi han ble forstyrret av å se opp.
Jeg tror ikke noe på denne historien, for jeg tror Tales bøyde seg mest ned mens har var her på Tellus.
Tales skal ha sagt at alt er fylt av guder.
Kanskje vår kultur hadde vært mer verdig jordkloden og solen, om den hadde stoppet ved dette utsagnet slik som den stoppet ved det andre utsagnet om at alt er vann.
Hva om vår kultur hadde brukt dette utsagnet om at alt er fylt av guder som grunnlag?
I dag er det i stedet Tales sin urstoff-filosofi som er grunnlaget.
Fysikken sies å være grunnlaget for kjemien som igjen sies å være grunnlaget for stoffene.
Stoffene sies å være grunnlaget for universet.
 
Tales sitt urstoffprogram har gitt oss kjernekraft og internett, og det er vel og bra, men det kan tenkes at det er overflødig.
Hva om hans utsagn om “guder i tingene” hadde sprunget ut som et skudd i stedet.
Hva er det som får et skudd til å vokse ut av grenen? Tales er en knopp på mytos sin stamme.
Logos vokser ut av mytos. Logos har gjort opprør mot mytos og vil avgis av stammen.
Logos faller ned på marken, slår røtter og er nå blitt et tre.
Logos er i dette skrift en myte som ble tatt ut av mannens ribben.
Logos var en kvist på mytos og dets frukt tynget denne gren så den brakk av.
 
Egg og vann er min middag i dag. Jeg er blitt mett og alle guder gleder seg.
 
 
 
Skumringstid
 
 
Solen er gått ned og tok med seg lyset i havet. Solen senket lyset ned i havet.
Dette er pulsen i forholdet mellom jorden og solen.
For noen stiger nå lyset opp av havet og settes på himmel som lysende stjerne.
For meg er lyset senket ned i havet og det er min skjebne. Det vil ikke gjøre meg godt å bekjempe min skjebne.
At solen går ned betyr at det er blitt natt. Men natten er dagen for solen lukker aldri sitt øye.
Solen sover ikke for solen sin natt er solen sin dag. Solen sin søvn er forenet med dens våkne liv.
Det er bare solen som er i stand til å våke. Solen har lært seg å drømme. Den trenger ikke sove for å gjøre det.
 
Skumringstiden er kommet. Min avtale med universet sier at jeg nå kan starte å drikke melk.
Bare etter skumringstid kan en voksen mann drikke melk.
Kvinner og barn kan drikke melk hele dagen, men en voksen mann må vente til skumringstid.
Livet delte dette med meg i en drøm jeg hadde sammen med solen. I drømmene med solen skinner vesenene.
Glad jeg er et vesen. Et vesen som er universet fundamentalt. Et vesen som er universet har mulighet til å gå inn i livet.
Livet er et energinivå. Dypt inne i livet er mennesket.
Jeg er et menneske, men jeg kunne vært i en katt, en slange eller noe annet levende.
 
Melk får jeg bedre søvn av. Skal sove snart nå. Er trøtt. Det har vært en lang dag og dagene er mange.
Derfor trenger jeg søvn. For solen derimot er det bare 1 dag.
 
Drømmer jeg nå? Spør jeg meg. Nei nå er jeg våken.

-menneskehetens-store-utfordring/

av Carenevo.