Klokka mi

Klokka mi
Den falt ned fra veggen i går kveld
Klokka 8:48
Knuste dens glass, og dens visere visnet

Klokka mi
Den falt ned fra veggen i går kveld
Klokka 8:49
Hørte jeg den tikke i smerte

Dens smilende fjes
Var nå deformert
Klokka mi er ikke glad lenger
Og tikket om hjelp og litt penger

Klokka mi
Den falt ned fra veggen i går kveld
Klokka 8:51
Ga den fra seg et siste pust

Han grodde små viserbein
Og tok fatt bortover veien
Mens dens føtter knakk brutalt i to
Og hans uutholdelige og hjerteskjærende tikk
Ble hørt fra en dam av klokkeblod

Klokka mi
Den falt ned fra veggen i går kveld
Klokka 9:02
Døde den sakte, smertefullt og brutalt av blodtap

Klokka mi