Nils Finn.
(Af Halte-Hulda).
Og vetli Nils Finn skuldi ut at gå;
hann fek inki ski'i til at hanga på.
- "Dat var ilt!" sa' d'uppundir.
Og vetli Nils Finn setti fotin i snjo:
"dit ovstygga troll, vil du lat' mig i ro!"
- "Hi - ho - ha!" sa' d'uppundir.
Nils Finn slo med stavin i snjo, so han fauk:
"såg du trollskapin, du, kor forsett han rauk?"
- "Hit - li - hu!" sa' d'uppundir.
Nils Finn dro dat ejna ski fram med ejt tak;
dat andre hek fast, - hann valt att og bak.
- "Å drag i!" sa' d'uppundir.
Nils Finn gret i snjoin og sparkad og stak;
dess mejri hann sparkad, dess lengr hann sak.
- "Dat geng gott!" sa' d'uppundir.
Og bjørki, hun dansad, og grantufsin lo;
dar var inki ejn, dar var hundrad og tvo.
- "Er du kend?" sa' d'uppundir.
Og fjellit, dat skrattad, so snjofilla flaug;
men Nils knytti nevin og svor, at dat laug.
- "Var' dig nu!" sa' d'uppundir.
Og snjofonni gapad, og himlin fór ned;
Nils tenkti, han vildi nog ogso gå med. -
- "Kom'n veg?" sa' d'uppundir. - -
Tvau ski stod i snjoin og så sig ikring,
men så inki stort; fyr' dar var inginting.
- "Kvar er Nils?" sa' d'uppundir.
av Bjørnstjerne Bjørnson.
Slå på automatisk oppdatering av kommentarer