Sviket

Du brøt min tillit du utøvde din makt.
Jeg visste ikke bedre, hvorfor var du ikke god?
Godt har jeg voktet denne hemmeligheten vår, slik som du befalte den dag den vår.
Jeg har betalt for din handling som førte til en forvandling.
Alt ble så skamfullt så vanskelig å dele, jeg ville bare bli ferdig med det hele.
Og som jeg har lidt og som jeg har grått, alltid alene faen så rått.
Ensom og alene for ikke å dele, den skam som du ga meg din sjuke faen.
Hemmeligheten har vært vond å bære, den har ført meg gjennom livet uten ære.
Nå sitter jeg her og tenker mitt, at du er og blir en liten dritt!

av OTTO (ris og ros)

<comments />