Tilbake til livet
Ombord i en husbåt på ælva
kan livet bli tåli bra,
når'n bare har dråpan på flaska
å smøre me nå og da.
Vi satt der e kvellstønn og nippa
te livets det søte vann,
og ælva hu hvilte i stivna fred -
og ikke en purk i land.
Vi var vel en sju åtte flasker
og jeg og'n Willem Tell
og Keisern og Dokka med snabern
og visst etpar kvinnfolk tel!
Og festen var stilig og verdig, -
te Keisern blei søkka full
og reiste seg op for å tale
og prata en skuledonk tull.
Han sto der med flaska for kjeften
og skålte - men plusselig lå'n
i ælva med full spid for jupet -
vi så bare hæla på'n!
Og kvinnfolka bar seg og bælja
om hjælp som en frelsesarme,
og Dokka sang sjælveste Glora,
men ikke en purk å se.
For når du kan trenge te polti
er terrenget støtt blåst reint,
men ellers så lyser det messing
i gatene tilig og seint!
Og uti lå Keisern og gulpa
av dødens den bitre dram,
som langtifra dobbeltrensa
var temmelig sur og stram.
Men nok a det. Keisern ble bærja
a noen som kom forbi.
Døm halte'n i land med ei hake
og sleit, så du slette ti!
Døm rista'n og gnei'n og donka'n
på brøste og magan, gett,
så andre som sto der og så på
blei aldeles utkjørt og svett!
Og endelig fikk døm da liv i'n.
Han vågna og kikka omkring
så rart og så dumt, at jeg tenkte:
Nå huser'n vel ingenting.
Men så fikk jeg se'n inn i synet --
du snakker om "navnløs kval",
da'n stønna me aua på stælker:
Du redda vel flaska, Kal ?
Slå på automatisk oppdatering av kommentarer