VI. DEN UNGE MANDS DIKTE TIL HENDE - I.

Sommer! Sommer!
Hvite kjoler,
parasoller,
som lik soler
ut sig folder -

Se, hun kommer!

Sommer! Sommer!
Lyset flommer
mig imøte
fra den røde
sol, hun bærer,
gnistrer, skjærer -

O, min sommer!

Frit den svæver
gjennem vrimlen,
og hun hæver
den mot himlen,
hvor den hviler.
Og hun smiler -

Unge sommer!