Bjørnstjerne Bjørnson

Fra Norske Dikt
Hopp til navigeringHopp til søk
Bjørnstjerne Bjørnson.

Bjørnstjerne Martinius Bjørnson (8. desember 1832 - 26. april 1910) var Norges mest kjente og viktigste dikter og forfatter fra midten av 1800-tallet til sin død. Han etterlot seg en omfattende mengde litterære verker. Bjørnson skrevdikt, sanger, skuespill, romaner, fortellinger taler, artikler og mange, mange brev.

Gyldendal markedsførte han sammen med Henrik Ibsen, Alexander Kielland og Jonas Lie som en av de "fire store" norske forfatterne gjennom tidene.

Oppvekst[rediger | edit source]

Bjørnson hadde en livlig fantasi fra han ble født i Kvikne i Østerdalen i 1832 og det tok ikke lang tid fra han fem år gammel flyttet til Romsdal til det ble sagt at "verre gutt til å lyve enn prestens eldste sønn, fantes knapt i hele bygda". Bjørnsons far var sokneprest. Familien flyttet til Nesset i Romsdal i 1837.

Litterær karrière[rediger | edit source]

Bjørnson ble tidlig engasjert i litteratur, politikk, religion, teater og kultur og var alltid til stede der det skjedde viktige begivenheter. Han produserte litteratur i høyt tempo fra han var 25 og utgav typisk ett par bøker i året.

Bjørnson fikk dikterlønn av Stortinget fra 1863. Han ble den første norske dikteren som vant Nobelprisen i litteratur i 1903.

Bjørnson skrev Norges nasjonalsang Ja, vi elsker dette landet i 1870.

Bjørnson skrev mange dikt og sanger om Norge og Norden. Flere handlet om spesifikke Norske byer som for eksempel Molde:

«

          Molde, Molde,
          blomsternes by,
hus mellem haver, vænnerne går der!
Hundrede mil ifra dem, - jeg står der
under rosernes ly.

»


Diktsamlinger av Bjørnson som kan leses her:

Bøker[rediger | edit source]

  • Mellem Slagene, sagadrama, 1857
  • Synnøve Solbakken, bondefortelling, 1857
  • Arne, 1859
  • En glad Gut, 1860
  • Halte-Hulda, 1858
  • Kong Sverre, 1861
  • Sigurd Slembe, 1862
  • Maria Stuart i Skotland, 1863
  • De Nygifte, 1865
  • Fiskerjenten, 1868
  • Arnljot Gelline, 1870
  • Digte og Sange, 1880
  • Brudeslåtten, bondefortelling, 1872
  • Sigurd Jorsalafar, sagadrama, 1872
  • En fallit, drama, 1875
  • Redaktøren, drama, 1875
  • Kaptejn Mansana, novell, 1875
  • Kongen, 1877
  • Magnhild, 1877
  • Det ny system, 1879
  • Leonarda, 1879
  • En hanske, 1883
  • Støv, 1882
  • Over ævne, første stykke, 1883
  • Det flager i byen og på havnen, 1884
  • På guds veje, 1889
  • Fred, oratorium, 1891
  • Over Ævne, andet stykke, 1895
  • Paul Lange og Tora Parsberg, 1898
  • Daglannet, 1904
  • Når den ny vin blomstrer, 1909
  • Norges Vel, kantat, 1909

Lenker[rediger | edit source]

Engelske lenker[rediger | edit source]