Bryllup I

Fra Norske Dikt
Hopp til navigeringHopp til søk

Det er mange, mange sanger
om håp og kjærlighet.
Men mange, mange ganger,
handler de om dydighet.
Om hun som ventet sin sjømann,
om han som forsaket alt,
la bann på lystens hete brann,
til alt var anstendig, kaldt.
  
Det er de bitre og gamle,
profeter som søker makt.
Strengt vil de true og jamre,
fordi de har inngått pakt,
med Krishna, Allah og Jahve,
bruker alt hva ungdom har fått,
truer med slag og med klave,
og steiner ulydige, rått.

Ingen skal stjele de sanger,
som kjærligheten har brukt.
For kjærligheten er vinden,
så fri som stormfuglens flukt.
Jenter og gutter skal møtes,
de passer så herlig i lag!
De syke sjeler som støtes,
de har ikke livet som fag.

Godt det fins jenter og gutter.
Ta kjærligheten i eie!
Kikkerne må alltid sutre,
må kalkulere og veie.
Sky dem, kjenn vinden, du er rik!
Du er en stormfugl i svevet.
Lev og la leve, det er slik,
som kjærligheten vil leve.

*


ifra samlingen Brukslyrikk. Fra vugge til grav. av Hans Anton Grønskag.


Ris, ros og synspunkter
Norske Dikt welcomes all comments. If you do not want to be anonymous, register or log in. It is free.