Det falder vaarregn -

Fra Norske Dikt
Hopp til navigeringHopp til søk

Der falder vaarregn over øde hav.
Til gagn for ingen. Jo, for mig, som sitter
her under kveldens himmel graa og lav
og aner fuglepipp og blomsterglitter.

Jeg klær dig, som jeg før har gjort i hvitt.
Du slaar dit vindu op. en gylden morgen!
Og hele natten har det regnet stridt.
Nu skinner solen, og du hilser vaaren.

Ja, det er atter vaar med groveirslyst,
med seiersanges brus til gudens ære.
Men hvorfor blir vel hjertet i mit bryst
saa tungt, at det er ikke til at bære?

Der falder vaarregn over øde hav.
Til gagn for mig? Ak nei, til gagn for ingen.
Du kom for sent. Og tiden er en grav.
I sorg jeg flakser over den med vingen.

Og langsomt mørkner det. Vand slaar mot vand.
I raakold luft jeg hører maaker skrike.
Hav, bare hav. Min tanke gaar mot land,
mot dig, du lysende, du straalerike.