Stå i vinden

Fra Norske Dikt
Hopp til navigeringHopp til søk

Dei gamle fiskehjella står i vinden,
set sjøbein
klorar seg fast.

Tonane i streng...
eit påbod om å stå...
ikkje legga seg ned

Sjølv om strengen er rusten
kan han endå bera.

Det gjeld å vera budd
om dei gode stundene i livet
skulle koma tilbake.

Derfor kan dei stå i vinden.

*


ifra samlingen Brukslyrikk. Fra vugge til grav. av Hans Anton Grønskag.

Skriv noe positivt og fornuftig
Alle fornuftige kommentarer er varmt velkommne her på Norske Dikt. Dersom De ikke er hypp på å skrive anonymt kan De registrere Dem og/eller logge inn. Det er ekstra gratis.