Trætte øine.

Fra Norske Dikt
Hopp til navigeringHopp til søk

Dig vier jeg mine tungeste sange
du barn, med de trætte øine.
Livet har ei tat på dig med vare hænder
og din sjæl blev gammel i din barndom.

Dine bryn hvælver sig i vemod,
dit blik er så bedrøvet,
og din mund har et smil med uendeligt tungsind.

De fine voksbløde træk har dødens sarthed,
og øinenes låg er så forunderlig tunge.
- Dit navn står ei skrevet i livsens bøger,
og sorgen drypped sin gift i din ungdoms vin. -

Og derfor vier jeg de trætte øine
mine tungeste sange.