Dompapen
Se, som en rose sitter
i rognens høyeste kvist
rødbrytet liten dompaphan
ved siden av hunnen grå
Hvor prektig er dens vinge.
Med den den flyver så høyt.
Den spiser sure rognebær,
men takker dog gud derfor.
Av mos og tørre kvister
sitt rede byger den tett.
Den klekker der sin yngel ut,
og synger til gud sin takk.
Den gir en dyktig lekse
til de uartige barn
som sover og som spiser,
men takker ei gud derfor.
Den lille skolemester
i rognen har meg lært,
å takke gud der ovenfor
for rede og mat og liv.
Bed | Godnat | Med en buket
Sommerfuglen | Til Foraaret | Til min Gyldenlakk | Vi ere en nasjon vi med
Fuglene | Værhanen og måltrosten | Dompapen | Flua | Edderkoppen | Bekken går i engen
Dyrene | Jeg selv | Hunden | De tre par og den ene | Fattigmann | Hoggormen
Lønnen og granen | |
Etter tidens leilighet | Språklære. Gramatikk. | | Norges storting |
Norges konger | | Vuggevise | Vesle Hans' eventyr | Nisser og dverge
Norges farvel til Ole Bull | Kirgisisk folkesang | Norges fjelde
Til den smukkeste pige i hallingdalen
Devegge-hornet | Thor Hallings og Bergittes tilbagekomst fra Kristiania | Valdersen paa hjemvejen
Ragne hallingpiges vise | Hytten
Se også: