Til min Gyldenlakk
Gyllenlakk, før du din glans har tapt,
da er jeg det hvorav alt er skapt;
ja, før du mister din krones gull,
da er jeg muld.
Idet jeg roper; med vinduet opp!
mitt siste blikk får din gyllentopp.
Min sjel deg kysser idet forbi
den flyver fri.
To ganger jeg kysser din søte munn.
Ditt er det første med rettens grunn.
Det annet give du - kjære, husk! -
min rosenbusk!
Utsprungen får jeg den ei å se;
ti bring min hilsen når det vil skje;
og si jeg ønsker at på min grav
den blomstrer av.
Ja, si jeg ønsker at på mitt bryst
den rose lå du fra meg har kyst;
og, gyllenlakk, vær i dødens hus
dens brudebluss!
Bed | Godnat | Med en buket
Sommerfuglen | Til Foraaret | Til min Gyldenlakk | Vi ere en nasjon vi med
Fuglene | Værhanen og måltrosten | Dompapen | Flua | Edderkoppen | Bekken går i engen
Dyrene | Jeg selv | Hunden | De tre par og den ene | Fattigmann | Hoggormen
Lønnen og granen | |
Etter tidens leilighet | Språklære. Gramatikk. | | Norges storting |
Norges konger | | Vuggevise | Vesle Hans' eventyr | Nisser og dverge
Norges farvel til Ole Bull | Kirgisisk folkesang | Norges fjelde
Til den smukkeste pige i hallingdalen
Devegge-hornet | Thor Hallings og Bergittes tilbagekomst fra Kristiania | Valdersen paa hjemvejen
Ragne hallingpiges vise | Hytten
Se også: