Vesle Hans' eventyr
Vinteren er kommet,
se hvor hvit den lyser.
Stakkars gamle bestemor,
hun sitter nå og fryser.
Jeg må gå i skogen
finne kvist og kvast derfor,
hun jo meg så titt hos seg
har varmet ved sitt hjerte.
Vesle hans til skogen
vandrer ufortrøden.
"Stakkars gamle bestemor
har ingen ved til grøten.
Bare ikke ulven,
bare ikke bamsen stor,
bryter fram
fra skogens hjem
og fanger hele gutten.
Gamle bestemor min
må da livet miste.
Stirrer på den ville skog,
til hennes øye brister.
Jeg igjen vil komme,
kjære ulv og bli ditt rov
bare jeg
får gå min vei
med dette lille knippet."
Hør hvor vinden suser,
i de tørre grener.
Vinden har så barsk en røst,
den vil dog bedre mene.
Den vil bare gi Hans
hver kvist som sitter løst.
Hans skal ta den opp igjen
og inn i knippet binde.
Nå er knippet ferdig,
knapt han kan det bære.
Det sin gamle bestemor
vil vesle Hans forære.
Hvor skal vei han finne?
Sneen over stien for.
Glad og angst han tar sin fangst,
men vet ei vei å finne.
"Hu, hvor fælt det rasler.
Bamse, hu, der er den."
Hans han slipper ei sin bør
for alt hva godt i verden.
Liten ekorn bare
all den støy i skogen gjør.
Den kun vil ham veien til
hans bestemor vise.
Liten ekorn foran
hopper langs ad gjerdet,
svinger seg fra gren til gren,
der er ei ondt på ferde.
Vesle Hans baketter
sleper seg på tunge ben.
Gode barn ei ulv og bjørn
tillater Gud å ense.
"Gudsjelov der ligger
bestemors hytte."
Ekorn setter seg på tak,
nå har han gjort sin nytte.
"Nå skal bestemor
varme seg i ro og mak.
Eventyr om skogens dyr
hun skal meg nå fortelle."
Vesle Hans på døren
banker med sitt knippe:
"Kjære gamle bestemor,
du vil vel inn meg slippe?"
Bestemor spør,
så han knapt sitt øye tror:
"Hvor har du vel plukket nå,
de blommer, som du bærer."
Hans ei tror sitt øye.
Er det blitt sommer?
Hver en kvist i knippet var
bedekt med friske blommer.
Heggen sine hvite,
tornen sine røde bar,
birkens blad så frodig satt
som ved midtsommerstide.
Vesle Hans med tårer
seg mot vegg mon vende:
"Hvilken gavn er nå derved?
Det kan jo ikke brenne?"
-"Kan det ikke brenne?
ak, mitt barn, din kjærlighet
er en ild, som, varm og mild,
min vinter gjør til sommer."
Bed | Godnat | Med en buket
Sommerfuglen | Til Foraaret | Til min Gyldenlakk | Vi ere en nasjon vi med
Fuglene | Værhanen og måltrosten | Dompapen | Flua | Edderkoppen | Bekken går i engen
Dyrene | Jeg selv | Hunden | De tre par og den ene | Fattigmann | Hoggormen
Lønnen og granen | |
Etter tidens leilighet | Språklære. Gramatikk. | | Norges storting |
Norges konger | | Vuggevise | Vesle Hans' eventyr | Nisser og dverge
Norges farvel til Ole Bull | Kirgisisk folkesang | Norges fjelde
Til den smukkeste pige i hallingdalen
Devegge-hornet | Thor Hallings og Bergittes tilbagekomst fra Kristiania | Valdersen paa hjemvejen
Ragne hallingpiges vise | Hytten
Se også: