Hunden (Henrik Wergeland)
Jeg aldri mer vil hunden slå,
men klappe varlig den,
dens hale til å logre få,
så blir den jo min venn.
Så sier snille Henrik og klapper hunden sin,
Jeg vil og gjøre slik som han og stelle godt med min.
Det vennskap ei foraktes bør,
for den så trofast er.
Den glemmer ei hva godt jeg gjør,
hans blikk mitt hjerte ser.
Så lærer snille Henrik og klapper hunden sin,
jeg vil og gjøre slik som han og stelle godt med min.
Kom da min kjære kamerat,
jeg dele vil mitt brød.
Min hånd skal tjene deg til fat,
min venn i liv og død!
Så lærer snille Henrik og klapper hunden sin,
jeg vil og gjøre slik som han og stelle godt med min.
Bed | Godnat | Med en buket
Sommerfuglen | Til Foraaret | Til min Gyldenlakk | Vi ere en nasjon vi med
Fuglene | Værhanen og måltrosten | Dompapen | Flua | Edderkoppen | Bekken går i engen
Dyrene | Jeg selv | Hunden | De tre par og den ene | Fattigmann | Hoggormen
Lønnen og granen | |
Etter tidens leilighet | Språklære. Gramatikk. | | Norges storting |
Norges konger | | Vuggevise | Vesle Hans' eventyr | Nisser og dverge
Norges farvel til Ole Bull | Kirgisisk folkesang | Norges fjelde
Til den smukkeste pige i hallingdalen
Devegge-hornet | Thor Hallings og Bergittes tilbagekomst fra Kristiania | Valdersen paa hjemvejen
Ragne hallingpiges vise | Hytten
Se også: